Bråkete rottweilertispe

Hei. håper du kan hjelpe oss med et problem. For fire måneder fikk vi tilbake en tispevalp fordi hun var så vanskelig. stort sett så har vi fått bukt med det meste av problemer, men trenger allikevel et råd for uråd. Vi har to tisper (mor og datter) og hver gan g det skjer noe «nytt», ut eller inn av hundgård, ut eller inn av huset, løs av båndet osv, så må den yngste (13 mnd) bråke med den eldste. Unghunden henger tvers over ryggen på den andre mens hun lager noen voldsomme bromlelyder. Noen få ganger blir det nok for den eldste og hun knurrer tilbake samt at hun noen ganger «holder fast» unghunden. Hun gir seg imidlertid ikke. Hun er ikke før løs, så er det på han igjen. vi har prøvd å spyle henne med vann, vi har prøvd å kjefte («NEI, kutt ut») når hun gjør dette, men det nytter ikke. Nå vet jeg snart ikke min arme råd. det er litt slitsomt å ha dem ilag. Stort sett er det ikke noe problem når de er inne, det hender her og, men ikke så ofte eller så kraftig. har du et råd for dette?

Et annet problem er matsituasjonen. Dersom hun bare får tørrfor kan vi snakke og klappe henne det vi vil når hun står med nesen i matskåla. Får hun derimot noe ekstra oppfører hun seg som hun aldri har sett mat før. Hun knurrer, og viser tenner dersom vi ikke gir oss med klappingen. Jeg bruker ofte å bare sitte i nærheten å se på henne når hun spiser. Prøver å vise henne at hun er trygg selv om vi er i nærheten. Mange mener at hunden skal ha maten sin i fred (ingen tar tallerkenen i fra deg når du har satt deg til bords), men poenget er vel heller at noen ganger MÅ man få ta fra hunden det den har i munnen. Er det bare å ta tiden til hjelp, eller er det noe vi kan gjøre?

Vet at det er vanskelig å gi råd uten å se hunden, men kanskje er det mulig å komme med noen tips og ideer vi kan prøve ut. (Bor på en lite plass der det ikke er verken hundeklubb eller mange andre hunder)

Svar fra Turid Rugaas

Spørsmålet er kuttet av, så jeg har ikke fått med meg alt.

Først: slutt å tukle med maten hennes !!!!! La hunder ha maten i fred når de har fått den. Ved å ta oppi maten hele tiden, lærer dere henne å forsvare mat, og særlig «godsaker». La henne være i fred. Dere har ikke noe der å gjøre.

Forholdet til den eldre hunden ville jeg sett litt nærmere på, men det kan være ganske enkle tiltak som skal til her. Vannsprut og andre straffetiltak må dere ikke bruke, og kjefting virker bare som forsterkning. Unghunder kan være ganske voldsomme mot eldre, og det pleier å ordne seg av seg selv, men det kan selvfølgelig forekomme at en må rydde litt opp i situasjonen for dem.

Jeg vet for lite om hundene og dere til å lkunne uttale meg her og nå.

Turid Rugaas