Det er mye diskutert hvorvidt straff er effektivt i treningssammenheng. Selv mener jeg at det ikke fører til læring, men vil etter en tid med mye straff fører til passivitet og en lite selvstendig hund.
Hva mener du/dere om dette?
Noen heveder at ulvemor korrigerer sin valper med bl.a. å legge dem i bakken, riste dem i nakkeskinnet.Etter det jeg har lært tidligere fra kurs etc. er det kun «pinning» som blir tatt i burk i ulveflokken når ulvebarne skal irettesettes. Hva viser forskning ?
Hilsen Maria.
Svar fra Fjellanger hundeskole
Hei
Spørsmålet ditt er ganske omfattende, et fullstendig svar krever mer plass en det som er til rådighet. Eventuelt kan vi komme tilbake til det.
Tar utgangspunkt i at du med straff mener å påføre hunden et ubehag. Når det gjelder innlæring
er det å belønne ønsket adferd best egnet til å lære hunden å utføre de øvelsene vi ønsker å
lære den. Bruk av straff i en slik sammenheng har ingen hensikt og vil ikke bidra til innlæring.
Hvis du med innlæring også mener det å lære hunden at noen ting ikke er tillatt, kan straff
virke (Catania, 1984). Vi vil alikevel ikke anbefale bruk av straff i slike sammenhenger, fordi
straff slik du peker på kan ha mange negative konskevenser. En av tingen er, som du nevner, at hundene blir mer passive, det kan også føre til aggressjon mot den som straffer, det kan føre
til at hunden blir smartere (den lærer å stjele når ingen ser den, men slutter ikke å
stjele) og det kan virke ødeleggende på forholdet mellom den som straffer og den som blir
straffet. I tillegg til dette kommer at hvis vi straffer er det som oftest vanskelig å komme
inn med tiltaket til riktig tid, og med riktig intensitet. I tillegg kommer selvfølgelig at
det vanligvis finnes teknikker som er langt mer effektiv enn¨å påføre ubehag, slik at det ikke
vil være noen grunn til å velge straff som tiltak.
Når det gjelder hva tisper gjør for å korrigere valpene sine må svaret bli todelt.
For det første vil ikke ulver / hunder forsøke å lære hverandre ting på den måten vi gjør med hundene våre. Det hunder/tispen gjør i de tilfellene det vanligvis refereres til er å begrense valpenes tilgang til et eller annet gode tispen ønsker å beholde for seg selv. Dette kan være patter, tispens egen emat, liggeplass osv.
Jeg skal ikke gjøre krav på å ha lest alt, men det er vanskelig å finne entydige konklusjoner
i litteraturen på i hvilke situasjoner og på hvilke måte ulvetispene griper inn overfor valpene.
Det synes imidlertid klart at voksne hunder nå og da griper inn overfor valpene. Ofte kan vi lære mye av å observere hunder, men det er alltid vanskelig å generealisere på bakgrunn av det man kan se
hos en eller noen få tisper. Det samme gjelder de observasjonene som er gjort på ulv.
Det som er fremtredende hvis man observerer samhandling mellom voksne og valper er at voksne
hunder er flink til å ignorere det de ikke liker, og langt på veg unngår å gripe inn ved å påføre ubehag. Når de alikevel gjør det har valpene oftest fått rikelig advarsel på forhånd.
En kan også observere at voksne hunder velger å trekke seg unna en valp som beskytter et griseøre eller lignende.
FOr det andre tror jeg det er et feilskjær å tro at vi skal kunne gripe inn med fysisk ubehag overfor valpene på samme måte som deres mødre. Vi er ikke raske nok, og heller ikke flinke nok til å lese hundens språk, til å gripe inn i riktig øyeblikk og med riktig intensitet. Vi bør derfor bruke teknikker som er bedre egnet for oss.
Det er også viktig å skille mellom det som er straff eller begrensning av andre, og det som inngår som et ledd i aktiv samhandling. Ulver og noen hunder vil gripe om/over snuten til andre hunder. Det er kommunikasjon, og må ikke forveksles med straff selv om det ser vondt ut.
Med vennlig hilsen
MBI (instruktør)
Fjellanger Hundeskole AS
