Hei!
Jeg har en unghund som kanskje ender opp med denne diagnosen(osteochondrose). Er det nedarvet fra foreldrene eller kan det være påført ved store hopp etc. Hva anbefales avls messig? Vil arveligheten være mindre sannsynlig om ingen av de andre valpene i kullet hennes får diagnosen. Tenker å sterilisere tispen om det er stor risiko for nedarving til valpene hennes.
MVH Kari
Hei Kari!
Dette var jo ergelig! Håper hunden din kan bli helt frisk igjen!
Dette er vanskelige spørsmål som det ikke er noen entydige svar på, så du vil sikkert få forskjellige svar fra forskjellige kanter. Det som er viktig er jo da at du skaffer deg så mye kunnskap om dette som du kan, og lager deg din egen mening som du føler at du kan stå for.
Når det gjelder arv, så regner man med at en lidelse som osteochondrose har en arvelig disposisjon dvs at en hund som utvikler lidelsen må ha gener som gjør at den kan utvikle det (Det kan være evne til rask vekst, feil forhold i ledd, forhold i brusken og veksten av dette osv). En hund som ikke har disposisjonen vil mest sannsynlig ikke utvikle lidelsen selv om de to hundene blir utsatt for akkurat samme ytre/miljømessige påvirkninger. En hund som er disponert vil ikke nødvendigvis utvikle osteochondrose (og da vet man ikke at den har denne disposisjonen).
Når en hund har en arvelig disposisjon, betyr det at den har fått gener fra foreldrene, som til sammen gir denne disposisjonen. Det betyr ikke nødvendigvis at foreldrene selv har lidelsen, eller disposisjonen, men at kombinasjonen av de to foreldredyrene gir genkombinasjoner hos avkommene som gjør at de igjen får en slik disposisjon. Det er klart at foreldre som selv har lidelsen eller er disponert for den vil ha større sjanse for å få avkom som er affisert.
Når det gjelder å bruke din hund i avl så er min mening at det ikke er riktig å bruke dyr som har en sykdom/lidelse med arvelig bakgrunn i videre avl. Det er klart at om alle søsken er fri, er kanskje hunden en bedre avlskandidat enn om alle søsken også har lidelsen (men da kan man jo bruke ett av de friske individene i avl i stedet!). Det vil være ett viktig unntak fra dette og det er hvis osteochondrose har svært høy frekvens i rasen. I slike tilfeller må man bruke de beste av de syke dyrene i avl hvis man ønsker å bevare rasen og utvalgene må skje på andre grunnlag. På den måten kan man bedre situasjonen i rasen, og øke kravene etter hvert.
Jeg håper dette har vært til hjelp for å ta dine egne valg og spør gjerne igjen hvis noe er uklart!
Lykke til!!!
Veterinær Cecilie Strømstad