Hei!
Jeg har en 2 år gammel hund av den overivrige typen som jeg definerer som snill, glad i folk og engasjert (i omgivelsene). Hunden har nok noe lav selvsikkerhet og en lav terskel for å stresse seg opp. Frem til nylig har jeg aldri sett «tøffe» tendenser ovenfor folk, men det har skjedd en forandring nå i «siste pubertet». Dette er vel i og for seg naturlig – men aldeles ikke ønskelig! Jeg opplever hunden som -i visse situasjoner (ganske mange faktisk)- så stresset at jeg ikke når inn i det hele tatt. Dette er en trent hund som jeg har lagt ned masse tid og krefter i, er av gjeter-/vokter-type. Reaksjonsevnen er ENORM. Reageres det på noe, så skjer det før jeg rekker å trekke pusten. JEg er ikke stand til å observerere «innledende reaksjoner». ALT går for for. Det er sikkert vist et helt reportoar av signaler, men det går i løpet av 10-delers sekunder… Så jeg har altså blitt overrumplet meg mer enn en gang. Mao jeg klarer sjelden å komme reaksjonene i forkjøpet, eller får roet ned før det har gått over «grensen». Det har skjedd at hunden har buset bort til folk som har kommet gående (hjemme, på trening etc). Jeg forstår at folk kan bli redd en slik hund! Vel fremme ved «målet» skjer ingenting… Det kan gå over i ekstrem hilseadferd, normal hilsing, løpe rundt og bjeffe… Hvilken reaksjon jeg får avhenger av hvem/hvilken reaksjon det gis fra den møtende/stressnivå i utgangspunktet(!!!).
Jeg føler at dette, samt endel andre «problemer» jeg har skyldes lav selvtillit/manglende tillitt til meg?, samt stressnivået. Jeg har jobbet endel med å prøve å roe ned (beroligende signaler, kløing i brystkasse etc.). Avledning har jeg kanskje selv mest tro på, men der er vi heller ikke kommet langt. Jeg føler at jeg absolutt ikke når inn. I bånd trekkes det så langt det går, står på to i enden av lina, hiver seg rundt, samtidig som det låter fælt. Og jeg føler meg DUM og hjelpesløs. Hva gjør jeg!? Jeg har lyst til å bli sint (har til tider blitt det og), men ser (og skjønner) jo at det ikke har noen hensikt… Skal hunden bare få bråke og stresse uten innblanding fra meg… Det føler jeg heller ikke er rett. Når jeg prøver å roe ned, eller avlede så virker det som om jeg bare er et irritasjonsmoment. Isj, det er vanskelig å forklare noe så komplekst, men hjelp!
Er veldig mottakelig for GODE råd.

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Det finnes nok ikke så mange enkle løsninger på denne type problemer. Det er alltid vanskelig å si hva som kan være årsaken. Når atferd av denne typen er såpass omfattende vil det uansett bli spekulasjoner.

Det er alltid vanskelig å gi detaljerte råd når en ikke har sett hunden, men det virker som et rimelig sted å begynne er å trene hunden på å slappe av.
Slik trening er en nokså omfattende prosess og kan komme til å ta lang tid. I grove trekk går denne type trening ut på å lære hunden å slappe av ved å begynne treningen i situasjoner hvor hunden klarer å slappe av. Den bør kunne sitte rolig i flere minutter ved siden av deg hjemme, eller et annet sted den er relativt avslappet. Dette oppnår du ved å belønne rolig med ros og godbit når hunden sitter avslappet ved siden av deg, legg på kommando f.eks. ROLIG. Når hunden klarer dette, beveger du deg gradvis ut i mer krevende miljøer. Du må ikke øke vanskelighetsgraden mer enn at hunden klarer å slappe av etter en kost stund. Hvis den i sted kaver seg opp har du gått for fort frem. Etterhvert bør den kunne sette seg og roe seg ned på kommando, på tur, på trening osv. Begynne på lang avstand fra det som gjør han stresset, og reduser avstanden så gradvis som nødvendig. Dette er en møysommelig prosess, som kan være vanskelig å motivere seg for.

Samtidig bør en unngå aktiviteter som får hunden til å kave seg opp, eventuelt skifte til belønnere som er litt mindre stimulerende. Ball/pinnelek bør unngås, og kanskje en del trening. Trening som krever konsentrasjon, mer en herjing og fart er å foretrekke, det vil si spor og godbitsøk.

Når det gjelder den atferden han viser overfor fremmede folk, kan du lære ham å ikke ruse frem mot de han treffer. Dette gjør du vet ¨å bruke langline – hindrer ham i å gå frem når han ser folk eller dyr, belønne ham for å komme inntil deg/vente, og deretter la han få hilse hvis det lar seg gjøre. For hunden er det av en eller annen grunn attraktivt å få storme frem, men du kan velge hvilke atferd som fører til at han får anledning til å gjøre det. For å klare å få full utelling på slik trening må du ha hunden i langline slik at du klarer å være konsekvent. Du trenger ikke holde i langlinen, den er der bare i tilfelle hunden ikke lyer. Unngå å gi kommando for å få hunden til å se på deg – synet av folk/dyr skal være det signalet som gjør at han tar kontakt med folk. Det er vanskelig å komme så langt at hunden melder/kommer tilbake uansett hva den ser, men i de fleste tilfeller kan en redusere antall situasjoner der hunden stormer frem uten videre.

I tillegg til dette kan du kreve ro atferd fra hunden før den får noe den setter pris på – tur, mat, kos, hilse på folk og hunder, komme ut av huset og bilen. Etter hvert må hunden være roligere i lengre perioder før han får det han ønsker seg, men i starten må det bare være et kort øyeblikk.

Når alt dette er sagt er det viktig å passe godt på hunden. Folk som er redd hunden bør slippe å møte hunder som ikke er under kontroll. Langline (som bare henger løst etter hunden) er utmerket for å ha litt bedre kontroll. Tren på å få hunden til å sitte ved siden deg når andre hunder passerer, begynn på god avstand. Å bli sint har ingen hensikt, det beste en selv kan gjøre er å beholde roen, slik at en gjør det fornuften tilsier og ikke reagerer i sinne.
Uansett vil jeg anbefale deg å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg der du bor.

Lykke til

Med vennlig hilsen

Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS