Hei Runar!

Jeg lurte på om du kunne fortelle litt om bytteforsvar. Nå går det en tråd på åpent forum som toucher inn på bytteforsvar. Det er jo 2 hovedretninger på hvordan man håndterer bytteforsvar hos valper og voksne hunder. Den ene går på å unngå å utløse bytteforsvar, eventuelt helst «lirke, lokke, bytte» til seg ulovlige gjenstander mens den andre skolen går på å ikke tillate bytteforsvar i det hele tatt og gå inn med nei, nakkeristing, whatever it takes, ta fra byttet. Noen mener at man ikke skal tillate knurring over bytte for det er klatring på rangstigen, noen mener at knurringen er et avstandsskapende signal som bør respekteres osv osv. Mange meninger og mye forvirring! Så jeg tror ikke noen av oss hunde-eiere hadde hatt vondt av å vite litt mer om dette fenomenet..
hilsen Tonje

Svar fra Runar Næss

Hei Tonje,

bytteforsvar er en kraftig motivert atferd som er direkte knyttet til primærinstinkt nummer 1 – overlevelse! Å presse en hund (SÆRLIG valp) inn i «overlevelses-modus» er svært uheldig av mange grunner, og sannsynligvis den dårligste måten å unngå/fjerne bytteforsvar på. Bytteforsvar går på tvers av rang og det er IKKE rangrelatert, og tvert imot svært respektert av andre flokkmedlemmer å forsvare maten sin. Det blir derfor helt uforståelig for en hund å bli «angrepet» under bytteforsvar. Dette vil bare ØKE viljen til (og behovet for) forsvar, i takt med en generell angst rundt matsituasjon, generell angst for mennesker eller spesiell angst for eieren. At dette ofte ikke materialiserer seg et økt bytteforsvar er ikke at bytteforsvaret har forsvunnet, men at det er undertrykt av frykt !!!

Fjerning av bytteforsvar er relativt enkelt gjort med elementære treningsmetoder basert på å skape trygghet til omgivelsene og dermed minske/fjerne behovet for bytteforsvar. Dette er å trene bort KJERNEN til problemet – en permanent løsning uten bivirkninger. Å «ta» en hund som knurrer eller på annen måte signaliserer at den er ukomfortabel, er å angripe et symptom på problemet, og er i beste fall middelmådig hundetrening – i verste fall meget farlig!

Jeg tillater meg å gjenta et svar fra tidligere diskusjon:

>Hva gjør det med en hund hvis den knurrer over maten sin og får kraftig fysisk irettesettelse av eier fordi den ikke har «lov» til å knurre?

Det gjør vanligvis en av to ting.
A) Du får en hund som er mer og mer innstilt på å forsvare maten sin fordi den får bevist at det faktisk er nødvendig – og den blir flinkere og tøffere jo mer «trening» den får. Økt bytteforsvar kan selvfølgelig også slå ut i andre uønskede atferder (s.k.omdirigert aggresjon).

B) Denne andre utgaven er farligere. Ved å undertrykke knurring og andre varselsignaler kan du få en hund som ikke tør vise sine egentlige «følelser» – som nå kan være matforsvar, angst, stress, frykt for eier, frykt for mennesker generelt, frykt for mennesker rundt matskåla, osv., og da får du ingen forvarsel før et angrep hvis hunden føler seg presset nok, eller den finner noen den mener den kan «ta»(skremme vekk) uten å selv bli tatt – som f.eks. et barn.

Jeg vet dette er en utbrett metode for å kue matforsvar, men så har vi også 4000 hundebitt i året – mange rundt mat og/eller hundeleker! Det er ikke en metode jeg anbefaler – ikke fordi det nødvendigvis ikke «virker», men fordi bivirkningene er for store og konsekvensene når det IKKE virker, uakseptable. Det finnes langt bedre metoder, basert på samarbeid og enkel læringspsykologi.

Jeg har et tredje eksempel – en følsom hund som ble «angrepet» av eieren da den knurret ved matfatet, etter å ha skiftet til et meget smaklig, kjøttbasert for. Dette utløste tydeligvis et sterkere bytteforsvar hos hunden, og den ga et lett «knurr» til eieren da denne kom nær matskåla, for første gang i voksen alder. Eieren reagerte spontant (uten å tenke seg om) med å ta tak i hunden å «lese den en lekse». Hunden gikk bort, uten å spise ferdig. Dagen etter spiste ikke hunden i det hele tatt. Ikke neste deg heller. Den spiste aldri dette foret siden! Eieren måtte gå tilbake til det gamle foret før hunden spiste igjen.

Håper dette kan hjelpe diskusjonen litt.

MVH,
Runar Næss