Hei, jeg har en 1 1/2 år gammel mellomschnauzer hanne som har ganske stort bytteforsvar.
De siste månedene har han fått et litt spesielt adferdsmønster i dette, eller kanskje det er vi som eiere som har fått et adferdsmønster han tolker og som utløser forsvaret ?!

Eksempel 1: Hunden har hatt et tyggeben en stund men har mistet interessen og ligger og slapper av.
Han har spist på det en god stund i forveien uten å vise noe form for forsvar av beinet selvom vi er rundt han.
Så plutselig begynner han å knurre og passe på det når han har gått vekk fra det og slapper av.
Det kan være at vi reiser oss fra sofaen…går ut i gangen ….er inne på badet og går ut derfra igjen….da kaster han seg over benet ved den minste lyd og bevegelse og knurrer/brummer heftig, dette skjer oftest om kvelden.

Vi viser INGEN tegn til å ville ta dette ifra han, vi snakker ikke til han, kjefter ikke og ser ikke engang på han.
Men vi lar han ikke være i fred med det på den måten av i forlater «åstedet».
Sitter vi i sofaen når han begynner med dette går vi ikke derfra for at han skal få være i fred, men vi overser han fullstendig.

Eksempel 2: Hunden har et bein (..ser at jeg kanskje bør slutte med disse beina)eller en leke/gjenstand han har funnet seg uten å forsvare det, bare koser seg med det eller ligger et stykke unna og slapper av.
Jeg går for å hente kanskje en klotang, kam/børste eller noe annet i skapet som står på hunderommet.
Han skjønner at jeg er i det spesielle skapet og når jeg da kommer ut igjen i stua, uten å rope på han, så kaster han seg over beinet/gjenstanden og knurrer og forsvarer det.
Dette er noe snodige greier….
Må tilføye at han ikke er spesielt glad i det som har med kroppspleie å gjøre, særlig ikke ørenapping, så kanskje det ligger noe der ?
Denne hunden har vært til adferdskonsultasjon og han har sannsyneligvis en del angst i seg.

Eksempel 3: Hunden er hos en bekjent av meg en gang i uken (der er det en tispe han kjenner).
Hunden min ligger utenfor et av rommene og slapper av, båndet hans ligger ved siden av han.
Min bekjent kommer ut av rommet og går rolig forbi min hund som da bråreiser seg opp og knurrer mot henne, med litt senket hodet og beina godt plantet i bakken.
Hun har tolket det i ettertid som at han forsvarte båndet sitt.

Uken etter var han hos min bekjente igjen, hunden min ligger og slapper av i sofaen sammen med tispa til min bekjent.
Båndet til min hund ligger på gulvet et stykke unna sofaen og da min bekjent går forbi hopper hunden min ned fra sofaen og står og knurrer mot henne og det virket veldig tydelig at det var båndet sitt han forsvarte.
Jeg synes dette er en merkelig adferd som jeg ikke har sett på han tidligere.

Hva kan du si i forhold til dette ?
Jeg er ikke ute etter noen fasit på hva jeg skal gjøre for å dempe det men mere en liten forklaring på hva som ligger i hunder som gjør dette…hva er det som utløser slikt og hva er det vi som mennesker muligens har gjort for at dette dukker opp ??

Svar fra Runar Næss

Hei,

jeg tror du har mye rett i ditt resonnement om angst og helt rett i måten du håndterer dette problemet på så langt.
Nå er ikke schnauzere noen typisk engstelig hundetype, så hva som har gjort dette på akkurat din hund kan jeg ikke si med sikkerhet, men det er vanlig for mange hunder (alle raser) i å bruke bytteforsvar som en måte å forsterke annen type forsvar.

En smart hund som er usikker i forhold til andre hunder plukker opp en gjenstand og bærer den rundt eller legger seg og tygger på den. Da har den et «bytte» som gir den RETT til å forsvare seg mot alle andre som kommer i nærheten og tilsynelatende vil ta dette byttet. Dette VET hunder, og de lar hunden med byttet respektfullt være i fred. Den engstelige hunden lærer veldig fort at fryktaggresjon PLUSS bytteforsvar gir den det den vil ha – å få være i fred eller gi avstand til det opprinnelige fryktobjektet. Metoden er mest brukt mellom hunder – ikke så ofte mellom hund og menneske (hvor det ikke fungerer like bra).

Hvis det er kroppspleie han har bestemt at han ikke liker, så KAN han ha adaptert denne metoden for å unngå å bli tatt på (i en gitt sammenheng). Han ser da hver gang dere reiser dere opp og/eller beveger dere rundt i rommet som en mulighet for at klotanga eller børsten kommer ut. Klok av skade og føre var, hiver han seg så på sin «geniale» og i hans øyne helt legitime løsning for å få være i fred – bytteforsvar! Han kan da bruke hva som helst han anser han har rett til, fra bein, kobbel til rett og slett bare liggeplassen sin.
At han også gjør det når dere sitter stille og hos andre kan bare være en videreføring, hvor han har fått et lært atferdsmønster og stadig økende bytteforsvar fordi HAN har opplevd at dette funker (positiv forsterket). Det vil i såfall fortsette å forsterkes hvis det ikke gjøres noe med 🙁

Er bytteforsvaret like sterkt ute? Det kan gi en pekepinn.
(forutsatt at dere ikke gjør pelspleie ute)

I situasjoner der hunder er generelt redd andre hunder og IKKE har utpreget sterkt bytteforsvar, bruker jeg ofte å gi dem noe å bære på når de skal trenes til å omgås andre hunder. Dette kan skape akkurat den avstanden og «respekten» jeg trenger hos den andre hunden – og nødvendig selvtillit hos den redde hunden til at vi kan oppnå ny læring. En hårfin balansegang som krever nøye kartlegging og kunnskap om begge hundene, men dette kan altså brukes konstruktivt.

Jeg ser en alternativ, men også muligens relatert «diagnose» – og det har med Schnauzer og hjemmerutiner å gjøre. Du sier nemlig at han til tider ligger og slapper av i sofaen. Det behøver ikke ha noe med saken å gjøre, men det KAN være problematisk med denne typen hunder om de blir for «husvarme» – eller på godt norsk; bortskjemt 😉 Mye oppmerksomhet, ligge høyt (sofa o.l.), få viljen sin når den ber om kos, tur, mat, osv. kan forsterke eller skape et irrasjonelt bytteforsvar. Men har du hatt en atferdskonsulent hjemme hos deg, så vil han/hun allerede ha sakt noe om dette. Har atferdskonsulenten IKKE vært hjemme hos deg, så bør du be om 1/2-parten av pengene tilbake, for da har vedkommende bare gjort 1/2 jobb. I slike komplekse saker er det helt vesentlig å kartlegge hunden der problemet ER, om man skal finne nøkkelen til atferden og lage effektive løsninger.
Men for all del – det høres ut som du har fått gode råd og har bra kontroll over det du selv gjør. Få vedkommende hjem til deg og diskuter problemet konkret, løsninger, rutiner, trening, angstdempende og atferdsmodifiserende tiltak osv..
«Barte-Sam» er heldigvis bare 1 1/2 år, så det er ingen lang læringstid på dette og således heller ingen umulighet å snu denne atferden relativt raskt.

Lykke til !

Mvh,
Runar Næss