Hei.
Har en 9 mnd gammel Cavalier hannhund. For 1 mnd siden flyttet jeg sammen med kjæresten min. Hunden, som har bodd sammen meg, var selvsagt med på flyttelasset. Da jeg bodde alene sammen hunden, så var han vant til å sove i buret sitt i gangen. Det var aldri noe problem, og han sov nettene i gjennom. Men nå som jeg har flyttet sammen med kjæresten, så har dette blitt et kjempeproblem! Han nekter å sove i buret. Vi har hittil holdt ut en hel natt med å ha han i buret. Det er ingen overdrivelse å si at vi maks sov 1 time den natten. Han bjeffet, pep, ynka seg og skrapa på teppet om hverandre. Og sånn er det hver natt. Vi har egentlig gitt opp, og lar han nå sove i sengen. Hadde det ikke vært for at vi bor i blokk, så hadde vi holdt ut skrikingen (han hadde vel gitt opp en eller annen gang..?), men dette er altså ikke et alternativ. Selv om det er koselig å ha han i sengen også, så ønsker vi ikke dette. Hva kan vi gjøre?

Og så et annet problem: Han har begynt å bli så sint på fremmede som er i leiligheten vår eller moren min sin. Han bjeffer, knurrer, halvveis glefser til/etter dem. Dette liker verken jeg eller de som er på besøk. Hva er riktig håndtering av situasjonen?

Hilsen Anette

Svar fra Gry Løberg

Hei Anette

En del hunder som flytter kan utvikle separasjonsproblemer, det er derfor viktig å vite om bjeffe/hyle problemet også er der når hunden er alene hjemme. Om hunden da er stille kan det være andre årsaker som krever andre tiltak.

Det at hunden bjeffer/knurrer/glefser m.m. er det noe som har oppstått etter at dere flyttet?

Det jeg lurer på er altså om dette kan settes i sammenheng med at hunden hyler om natten.

Som du ser har jeg flere spørsmål enn svar, det er viktig å finne årsak før man setter inn tiltak ellers er det mulighet for at tiltakene ikke virker eller/og at tiltakene kan gå utover hundens velferd.

Hilsen Gry
www.manimal.no