Jeg har en cocker som vi etter gjentatte observasjoner mener har nedsatt hørsel. Han er snart tre år gammel.
Vi bor på en større går med to store familier, og det er tre andre hunder i «storfamilien», to Jamthunder som står i hundegård, og blandingshunden som er «gårdshund», og alltid går løs, noe også cockeren gjør.

Vårt problem er varselbjeffing. De tre andre hundene varsler, men gir seg når de kjenner igjen person/bil, som oss som bor her, postbudet, gjester som kommer ofte osv.
Cokeren klarer tydeligvis ikke å skille kjent fra ukjent, og han merker også lyder betydelig senere enn gårdshunden, som han er mest med.

Vi har prøvd standard dressur og atferdstiltak, uten at det hjelper for bjeffingen. Han er ellers en ok lydig hund, innkalles med fløyte ved lange avstander.

Har du noe råd til oss, Turid?

På forhånd takk for hjelpen fra
Merete

Svar fra Turid Rugaas

Lydighet og dressur hjelper ingenting på atferd uansett, så det hjelper nok ikke, nei. Hvilke atferdstiltak som er prøvd vet jeg jo ikke, så jeg lurer litt. Siden du snakker om nedsatt hørsel, så går jeg ut fra at du mener han ikke hører når du snakker til ham for bjeffingen ?

Hører han fløyte over lange avstander, så tror jeg ikke noe på dårlig hørsel, det er antagelig heller en «dårlig hørsel» som har med stress å gjøre. Når en hund blir stresset og fokusert på noe, så har de slått over på en annen «kanal», og hører bokstavelig talt ikke. Siden hunden holder på lengre enn de andre («henger seg opp») så kan det underbygge en antagelse om stress, generelt eller i den situasjonen. det er ganske typisk for stress ihvertfall.

Jeg tror her det vil være helt nødvendig å finne ut av hva slags bjeffing, ved å se på situasjonen, høre på bjeffingen, se etter andre stress-symptomer og lignende observasjoner. Tiltakene vil kunne gå på (alt etter hva slags årsaker en kommer fram til) alt fra praktiske tiltak til det at et menenske «tar over ansvaret» som vi kaller det når vi går imellom o.l., til å stoppe det ved et innlært tegn, til å slutte å gi oppmerksomhet på bjeffingen (hvis det har vært gjort), og en del annet. Jeg vil ikke engang prøve å si hva dere skal gjøre her, så lenge det er såpass uklart hva årsaken kan være.

I noen tilfelle har jeg vært borti hunder som når de var valper/unge ble skremt når andre hunder i familien bjeffet på ting, og derfor ble mye verre til å bjeffe på de samme tingene. det er også en mulighet.

Tenk litt over disse tingene og prøv å observere litt nøyere/tenke over utviklingen av bjeffingen, hør etter hvordan lydbildet av bjeffingen er, beskriv situasjonene nøye, og også hva dere har gjort for å endre dette. Så kan dere komme tilbake med bedre opplysninger så det kan være mulig å sirkle inn dette problemet. Det beste ville selvfølgelig være å få hjelp av noen til å se på det.
Beklager at jeg ikke kan si noe mere.

Turid Rugaas