hei.
jeg har sikkert sendt innlegg om dette før. jeg blir så frustrert.
jeg har da en blandingshund på ca 16 mnd… mora er cocker spaniel, og faren vet jeg ingenting om. jeg har veldig veldig lyst til å konkurrere i lydighet og agility. men problemet er at det virker ikke som om min Dixie egner seg for aktiv trening… hun er ikke det minste interessert når jeg tar meg en tur ut for å prøve å trene. jeg prøver å følge klikkertreningsmetodene helt ved å ikke lokke og sånn. men hun er så daff! til og med inne er det ingenting som kan motivere henne. en sjeeelden gang hender det at hun blir skikkelig tent når vi har store ting, som griseører og tyggebein. men det er lenge siden det har skjedd nå. hun er ikke interessert i godbiter nesten. en sjelden gang hender det at det er godt nok, men ikke ofte. når vi prøøver å trene inne, er hun slapp som en fisk. hun er ikke særlig entusiastisk… vansligvis når jeg trener inne og har noe godt, blir hun bare stående å glo på meg som en idiot. enda jeg har pølse, skinke eller annet luksusgodterier. sier jeg sitt, så ser hun kanskje litt på meg, før hun sakte setter seg. og hvis jeg kommanderer henne i utgangstilling, kikker hun på meg, og så går hun bare sin vei og legger seg på gulvet og overser meg fullstendig. akkurat som om det var for slitsomt å ta den lille svingen rundt meg og sette seg på venstre side. og hvis jeg skal prøve å shape noe, feks snurr, så venter jeg til jeg ser en antydning, og klikker. men ikke noe mer skjer enn denne lille antydningen. får hun ikke godisene med en gang, gir hun opp. hun gjør ikke sitt beste. det hender jo en sjelden gang at hun er på hugget og er kjempeflink, men det er sjelden! og jeg blir så sykt glad når det skjer! men det er jo nesten bare engangstilfeller. generelt når jeg trener inne er hun helt daff. prøver jeg å ta henne ut på tunet for å trene, er hun helt i ukonsentrert. når jeg har henne i bånd klikker jeg for kontakt, men det er liksom aldri skikkelig kontakt jeg får! hun kan se på meg i flere sekunder, men uten fnugg av arbeidslyst. hun ser ikke på meg for godbitenes skyld tror jeg. hun kikker bare dumt på meg som om jeg skulle være helt teit. men for det meste står hun på samme stedet og bare ser alle andre steder unntatt på meg…
jeg har spurt om dette mange ganger før, men alle sier at jeg ikke har god nok belønning. når jeg kommer på kurs eller trening får jeg beskjed om å ta med meg det beste hun vet. men det er ikke så enkelt. lett for dem å si som har flatter og goldener som blir helt i hundre av alt. det er ikke mulig å ta med det beste. det finnes jo ikke noe beste i verden! jeg aner ikke hva jeg ikke har prøvd. jeg har prøvd det meste av godbiter, som frolic, pølse, forskjellige skinker, diverse ferdiggobiter, sokker med godbit inni, tyggeting, leker, baller, parykker, drakamp, og mm. Dixie er ikke særlig leken. hun er ikke interessert i baller. det hender at vi får til en heftig drakamp, men når jeg tar den fra henne gjør hun ikke noe som helst for å få leke mer. hun står bare og glor. ikke kan jeg kommandere henne til noe heller. da går hun sin vei. når jeg snakker med andre folk om henne, så tror de at hun er lei av å trene. men jeg klarer jo nesten aldri å få til noen skikkelig treningsøkt, så jeg trener ikke særlig mye. men jeg trener ikke for lite heller tror jeg, bare at hun er ikke interessert når jeg først gjør det.
jeg prøver å trene 100% positiv forsterkning. jeg kjefter aldri på henne eller tar henne i nakken, så hun har ingen grunn til å være så passiv. jeg tror ikke jeg har noen truende holdning heller. jeg har lest Turid Rugaas sin bok om hundens språk, så har lært en del om det.
jeg tror jeg vet en del om hunder. jeg tror jeg hadde klart å oppdra en valp riktig fra begynnelsen og klikkertrene skikkelig hvis jeg hadde hatt en valp helt fra tidlig valpealder. men Dixie kom til meg da hun var 6 mnd gammel. jeg har lest masse bøker, og tenker alltid på hvordan de ulike treningsmetodene jeg leser om fungerer. jeg kjenner flinke instruktører også. så jeg tror jeg kan en del om hund… men Dixie er nesten håpløs. hun oppfører seg ikke som en normal hund. når jeg ser hunder på gata som kikker på eieren sin, eller som tigger, tenker jeg alltid at den hunden kunne blitt flink i lydighet- siden den har kontakt og interesse… kanskje Dixie ikke går ann å satse med i lydighet. er hun bare en sofahund som ikke bryr seg om annet enn søvn og hvile?? jeg blir så lei meg… jeg har mast på foreldrene mine nesten hele livet om å få hund, og når endleig mitt største ønske går i oppfyllelse så går hele planen om lydighet og andre ting i dass. (jeg er snart 15 år)
en sak til… jeg har en søster på tretten. vi krangler ganske mye når det gjelder Dixie. jeg takler ikke å dele Dixie med søstra mi… jeg har år på lydighetskurs og treninger, og jeg har gått på klikkerkurs og skal snart på kurs i hundespråk. da mener djevelske lille søster at da har hun rett til å gå på agilitykurs med Dixie. men det vil jeg og! hvem er det som engasjerer seg mest? jeg vil si det er meg. de siste månedene siden i høst har jeg vært ganske aktiv når det gjelder hund. jeg har blitt kjent med masse nye hundefolk, og har blitt kjent med klikkertreningen. jeg har surfet masse på nettet om hund, og hadde ikke jeg gjort det så hadde jeg aldri kommet over canis, kurs, hundemiljøet, nkku sommerleir og alle kunnskapene jeg har om hund. hvis det ikke hadde vært for alt jeg har gjort( ikke for å skryte) hadde jeg ikke hatt de kunnskapene jeg har om hund. kort sagt: jeg engasjerer meg mest i hund, og er mer erfaren og eldre enn min søster. jeg har veldig lyst å ha Dixie for meg selv… jeg har vurdert å skaffe en til hund så vi slipper å krangle med hverandre om Dixie, så kunne vi konkurrert mot hverandre og trent sammen, men jeg har funnet ut at det er for risikabelt å skaffe meg en helt egen hund i den alderen jeg er i nå, siden jeg begynner snart på videregående osv.
er jeg egoistisk når jeg vil ha Dixie selv?
hilsen Carina som nesten har gitt opp…