En bekjent har nettopp kjøpt collie og blitt sterkt frarådet bruk av bur, når hunden etterhvert skal tilvennes å være alene hjemme. Iflg oppdretter tåler ikke en gjeterhund å være i bur, da den vil føle seg innesperret og dermed kan bli svært stresset. Den må få gå fritt i deler av huset. Er dette raseavhengig?! Selv har jeg stående fuglehund, som finner seg svært godt tilrette både på dag og natterstid i både bur, seng og godstoler, siste to vel og merke når jeg tillater det.

Svar fra Runar Næss

Heisan,

– du har helt rett i at dette med bur-bruk er raseavhengig. På flere måter.
Og det er et godt poeng du fremmer her!

Hvis ser på biologien og den forskning som er gjort på ulike dyrearter, så vet vi at ulike arter har MEDFØDTe reaksjoner på det de oppfatter som farlig for DEM. Smågnagere har en medfødt frykt (fluktreaksjon) for rovfugl – og søker tilflukt når man fører silueten av f.eks. en ørn over hodet på dem. De reagerer derimot ikke (like sterkt) på f.eks. siluetten av en måke.
Arter som lever på store, åpne sletter har en medfødt frykt for tett skog eller steder der de ikke kan se godt rundt seg – mens arter som lever i tett skog/jungel har en medfødt frykt for åpne sletter. Setter du en skogsmus på en åpen slette, så vil den få panikk (stress), selv om det ikke er noen synlige farer der. Likeledes, en antilope, bison eller annet «slettedyr» i en innhegning med tette vegger på alle sider blir streset av å ikke kunne se ut.

Hva da med hund???
Har dette noen som helst relevans til hund??? Er hunder ulike i denne sammenheng?

Rasekunnskap er alfa & omega her!
Selvfølgelig er hunder ulike. En terrier er avlet for å jobbe alen i huler og hi under bakken – mens en Border Collie er avlet for å jobbe med fører (gjeter) og en flokk sauer på åpne høylandsletter i Skottland/England. Begge hundetyper gjør jobben sin perfekt, mye takket være at de er komfortable med miljøet de jobber i. Om vi fjerner dem fra deres naturlige miljø, så må vi regne med at dette skaper en viss stress (iflg. forskning på andre arter). Følgelig vil en terrier være mer komfortabel og lettere føle seg «hjemme» i et lite bur enn en gjeterhund vil være (svært forenklet, selvfølgelig).

Et annet element er aktivitetsnivå.
En gjeterhund har et enormt aktivitetsnivå! Det MÅ de ha for å kunne løpe dag ut og dag inn i det Skotske høylandet – eller på slettene i Australia. Lange perioder med passivitet ligger IKKE for denne hundetypen. Hjemme-alene-trening vil således bli en STØRRE utfordring enn med mange andre typer hund – så der ønsker jeg lykke til 😉
Hunder av «vokter-type» er til sammenligning avlet for å være mer stasjonære og forholde seg overvåken, men passiv (så lenge ingenting skjer). For disse typene vil det være lettere å tilpasse seg en tid i bur – det blir ikke så stor forskjell.

Så ja – oppdretteren kan i dette tilfellet ha et godt poeng!

Mvh,
Runar