Det som jeg håpet jeg skulle unngå. Min 18 mnd Bullmastiff har bestemt seg – ganske plutselig- at hannhunder er skumle, og det er nå viktig å knurre, bevre med leppa, boffe og henge seg i båndet.
Merket det på utstilling i helgen at særlig store sorte hunder gjorde han usikker. Han har i det siste halve året hatt to episoder med sorte hunder (en schnauzer og en flat)
Men ingen av det var mer enn skinnangrep.
I går kastet han seg frem mot en golden også!

Han har fått tur sammen med andre så godt som hver uke i 9 mnd. Han får stort sett bare leke med valper og tisper, og har vært veldig ops på at båndet skal være slakt, vi har en «følge med » lyd og sitt mens hunder går forbi rutine. Han går for det meste i sæle og ikke i halsbånd.
Han får ikke være med å bølle hvis en slik situasjon skulle oppstå. Har han hatt en dag med mye innhold passer jeg på at han får rolige turer en dag eller to.
Tror at avstanden han trenger mellom seg og andre hunder har økt den siste tiden.

Det er helt sikkert masse jeg kunne gjort annerledes, men kan liksom ikke se helt hva det kunne være. Bør jeg finne noen store sorte tisper han kan hilse på?
Skal jeg se på dette som et forbi gående fenomen og bare fortsette som før? (ikke hilse i bånd, slakt bånd, ingen snakking mens møte foregår, gå i bue og bruke lyd for å få han med når møtet er over)
Han er en veldig! aktiv bullegutt. Løper mye løs i skogen (noe han elsker) flink til å stresse seg ned (legger seg ned med hodet i gulvet når vi skal ut på tur, enn å hoppe rundt – mye bruk av tunge og risting også (noe han har lært av puddelturkompis – men han sikler ikke…)men jeg ser jo små tress ting – bla kjøleskapsåpningen hans (robber det på natta etter f. eks dyrlegebesøk)
Har tenkt at nå skal turene blir kortere enn de har vært en stund. Mulig det skjer så mye i hodet hans for tiden, at turer med litt lengde bli i meste laget. (ser ut som han mest av alt bare vil ligge på sofaen med teppe over seg- som den furtne tenåringen han er..)
Hva bør jeg gjøre fremover?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg er ikke helt sikker på hva du bør gjøre – jeg har jo ikke sett denne hunden, og da er det veldig vanskelig å gjøre seg opp noen sikrere mening. Dere har vært riktig flinke, men jeg sitter med en liten følelse av at det har blitt litt for mye for hunden. Denne rasen er ofte ganske bedagelig, og vil gjerne ha litt fred og ro. Du er inne på det selv – kortere turer, minst en dag i uka veldig korte. Han stresser seg altså opp av dyrlegebesøk, men utstillinger pleier faktisk å være enda verre. Jeg synes dere skal droppe utstillinger en periode, at han overreagerte sånn tyder ganske klart på at noe var for mye for ham.

Turer sammen med andre (ikke så lange !) er viktig å holde på med. Gå i samme retningen er det beste du kan gjøre så hunden får tid til å finne ut av den/de andre hundene.

Siden han så lett får utslag av stress når det skjer for mye, så må dere passe på at det ikke blir for mye. Han er røntget går jeg ut fra ? Skikkeliug sjekket av dyrlege – helsjekk ?

Prøv en kjemisk kastrering og se om det har noen virkning. Det er meget mulig dette er en hund som burde vært kastrert – det kan ihvertfall godt være hormoner som spiller ham noen puss. Alderen er der.

Medisinering – kanskje. Det vet jeg ikke.

Se på daglige rutiner. Får han nok ro og fred i løpet av dagen ? Ikke prøv å få ham med på noe hvis han viser liten interesse. Gjør ting han liker og viser glede over, men ikke hele tiden.

Uansett så er reaksjonene hans typiske for stress, så det er om å gjøre å finne ut hva som forårsaker det, og så gjøre noe med det, – utstillinger ser ut til¨å være en av de tingene. Mange hunder blir forferdelig slitne av bråk og mas og tetthet rundt seg – meget forståelig.

Det hadde nok ikke vært så dumt å la noen utenforstående se på dette – dere har vært virkelig flinke, men det er lettere å se de små detaljene som kan gjøre hele forskjellen for en som ser det utenfra. En blir ofte litt blind på sine egne.

Kjemisk kastrering for å ta «toppen» akkurat nå som hormonene kanskje raser som verst, mere ro, ikke utstillinger og lign. ting noen måneder framover, korte turer, men turer sammen med andre hunder fortsatt. Og privattime med noen som kan se nærmere på hunden og detaljene i hundens liv.

Se litt på det – og jeg vil gjerne høre mere om hvordan det går. Men i øyeblikket har jeg ikke mere å si.

Turid Rugaas