Hei Runar

Jeg har lest mange av dine artikler, og har blitt veldig fascinert av det du skriver.Derfor tror jeg at du kan gi meg et svar på mitt spørsmål. I en artikkel (canis) skrev du om «predatoren»-jakt/overlevelse instinktet. På bakgrunn av denne + en del andre artikler, så lurer jeg på om man kan si at en hund,( eller en ulv) fra fødselen av, allerede har fått tildelt sin porsjon jakt/kamp. Og at dette er genetisk bestemt. Dvs at uansett hvor mye man stimulerer (el understimulerer) disse driftene så vil de alltid være konstant? Eksempel: Dersom man sier at 100% er maks, og at du har en hund som har 70% kampdift av det maksimale og 70% jaktdrift av det maksimale. Kan man igjennom trening/stimulering heve/senke denne? Eller har naturen allerede bestemt at sånn blir det ( pga genene). Hilsen «en som lurer»

Svar fra Runar Næss

Hei,

og beklager at jeg ikke har svart på dette før, for det er et kjempegodt og viktig spørsmål. Det er også et meget omfattende spørsmål, som ikke er lett å svare på i en fei. Vi snakker jo her om den evige diskusjonen om hva som er arv, og hva som er miljø – i en atferd eller en personlighet. Ingen har klart å måle dette ennå, men de fleste er vel nå enig om at det ikke er enten – eller, men både – og.

Det er altså riktig som du sier at det i genene ligger en viss tilmålt mengde energi for en gitt atferd, og visse terskelverdier for hvor lett det er å utløse denne atferden. Energien kan sammenlignes med et glass vann. Er glasset nesten fullt, så skal det ikke mye til før det renner over. Er det derimot lite vann i glasset er det svært liten sjangs for at glasset renner over. Begge glassene vil forsåvidt kunne gjøre det samme – nemlig gi oss en slurk vann = produsere en bestemt atferd, men glasset med mindre vann vil være lettere og kontrollere, og det skal mer aktivitet/stimuli til for å få ut vannet/atferden = høy terskelverdi.

Glasset fullt av vann har en lav terskel, og det skal nesten ingen ting til før vannet renner over kanten. At du tar i glasset kan være nok til at du søler vann over hele bordet = du setter igang atferden, men mister kontroll over den fordi atferden «flommer over». Men det kan også være andre stimuli som setter igang atferden. Slike interne eller eksterne «triggere» er gjerne utenfor din kontroll, og her er det da en stor fordel å ha høy terskel på visse atferder som kamp og jakt, for at ikke atferden lett kan startes uten at du har kontroll over den/har bedt om den. Med vannglasset kan det være vind, noen som skumper borti bordet, eller at det begynner å regne, som gjør at vannet renner over kanten.

Og da er vi inne på det egentlige poenget.
Ditt eksempel med jakt og kamp er kanskje de to viktigste atferder å kontrolere hos en hund – siden begge er potensielt farlig for både dyr og mennesker. Helt ulik motivasjon, men begge med høy intensitet og vanskelig å avbryte når de først trigges.
Ulike hunderaser har ulike genetiske disposisjoner for atferder. De har en ulik «mengde» genetisk disposisjon for en bestemt atferd – la oss kalle det 70% jaktatferd. En Border Collie vil kunne passe her, mens en vokterhund/hyrdehund kanskje bare har 10% jakt, men i stedet 70% på revirforsvar. En Pit Bull 70% på sossial kamp, men bare 10% på jakt og 30% på revirforsvar, osv. osv. Alt dette selvfølgelig bare for å illustrere et poeng.
Denne genetiske disposisjonen er fast og KAN IKKE FORANDRES, etter at valpen er født! Den kan bare forandres gjennom selektiv avl – mao. å bruke andre foreldre. Dette er oppdretterens ansvar!
Det vi derimot KAN forandre er terskelverdiene – og hvordan den genetiske disposisjonen blir brukt. Genetikk er nemlig langt mer mangfoldig enn vi ofte tenker oss. I den genetiske disposisjonen ligger for HVER ATFERD en mengde egenskaper som er til for å kunne tilpasse seg et stadig skiftende miljø og en mengde varierende livssituasjoner. Mao. er det bare en liten del av genetikken som blir brukt av hvert individ, men det kan være ULIKE gener hos to ulike dyr – avhengig av livssituasjonen til DET dyret.

Tenk hvor mye genetisk variasjon det finnes i en ulv?!?!? Om vi antar at forskere har rett i at alle hunder stammer fra ulv, så finnes det i ulvens ca.100.000 gener nok variasjon til å skape allt fra Kinesisk Nakenhund til Grand Danois! Hva i all verden SKAL en ulv med alt det?? Den skal være klar for å tilpasse seg enhver forandring som måtte oppstå! Over tid vil den kunne bli større, mindre, skifte farge, få kortere eller lengere hale, snute, ører, osv.osv. – alt for å tilpasse seg skiftende behov. Derfor har de overlevd i over 5 millioner år, mens det ennå er høyst usikkert om vi mennesker ikke bare er resultat av en dødlig mutasjon – på sikt.

Et dyr som vokser opp og lever i totalt mørke vil ikke utvikle synssansene like mye som samme dyret i en situasjon med mye lys og bevegelser. Den vil derimot utvikle taktile=berøring sanser langt utover det den ville gjort om den kunne se. De to dyrene er genetisk helt like, men bruker ulike deler av genetikken til å tilpasse seg sitt eget miljø.
En hund som vokser opp i et miljø der den må jakt for å overleve vil utvikle denne atferden til det fulle av sitt genetiske potensiale, mens den samme hunden, hadde den vokst opp med en overflod av lett tilgjenglig mat, ville trenge en ganske sterk stimuli for å «gidde» å jakte = høy terskelverdi. Den samme hunden som vokser opp på en søppelfylling vil heller ikke utvikler jaktatferden, men derimot utvikle sin sossiale kampevne til det maksimale, for å jage andre hunder unna og få beholde sin egen mat.
Men ingen atferd kan utvikles mer enn det hunden er genetisk disponert for! Bare til det maksimale av dens genetiske disp.. Likeledes kan ingen atferd understimuleres så mye at de forsvinner helt. Bare ned til et nivå der de synes å ha en meget høy terskelverdi.

Da håper jeg det blir klart for de fleste at vi KAN påvirke genetikken, eller rettere vilke DELER av genetikken vi bruker, ved å endre hundens miljø.
Et probleme er, at det må gjøres i TIDLIG ALDER!
Det må også gjøres KONSEKVENT.
Og det har sine KLARE BEGRENSNINGER.

Intet miljø eller form for trening kan få en Pit Bull til å bli som en BC – eller omvendt.
Men ved å IKKE stimulere til bruk av atferder vi ikke ønsker, kan vi få den høyeste terskelverdien som DIN hund har muligheter til – og dermed få kontroll over atferden. IKKE masse ball/pinne kasting for hunder med mye jaktinstinkt! IKKE sosiale kampleker for hunder med mye kampvilje! Osv..
Dette er av største viktighet I VALPEPERIODEN!!!!!!! Det er her genetikken befester seg og det blir bestemt hva nettopp DETTE INDIVIDET trenger av egenskaper i framtiden. Det er dette som er pregning – som senere går over til sosialisering.

Mvh,
Runar