Hei

På grunn av vinter og kulde fryser min korthårete hund under lengre treningsøkter (dagsøkter). Det hjelper ikke om hun settes i bilen i pausene heller for der er det like kaldt (med mindre man miljøsynder litt og setter motoren i «fri» og varmeappareatene på). Vindsekk er anskaffet, men jeg er fremdeles på leting etter et praktisk dekksel. Finnes det noen leverandører av dekksler som også dekker til buken? Jeg har en tispe og vet av tidligere erfaring med min forige hund at forfrosne patter er meget ubehagelig…og unødvendig. Det jeg har funnet så langt dekker skuldre, rygg og brystparti, mens buken ikke blir beskyttet. Er det slik at man må i tillegg må gå til anskaffelse av stoff, sytråd og borrelås???
Har du et tips tas det i mot med stor takk!
Med vennlig hilsen
C og K

Svar fra Jan Vidar Dahle

Problemer med de vanligste dekkenene for hunder er at de har fiberpels eller fleece inn mot hunden, noe som gjør at snø og is fester seg i det. Et godt dekken er helt glatt og vannavstøtende også på den siden som vender inn.

Det andre problemet med vanlige hundedekken er at de dekker de delene av hunden som allerede er best dekket. Hunder er jo ikke spesielt tynnpelset hverken på ryggen, i nakken eller øverst på utstiden av lårene. På undersiden og rundt underlivet kan mange hunder derimot ha behov for ekstra isolasjon.

Sannheten er at det ikke selges virkelig gode dekken i Norge, og at du skal ha erfaring før du greier å sy/lime/sveise et bra dekken sjøl. De gode dekkenene lages gjerne av neoprene (stoffet som benyttes i dykkerdrakter). I Alaska fører de fleste hundebutikker både ørevarmere, gode potesokker, underlivsvarmere («belly blankets»), «ballevarmere» og alt annet du måtte komme på. Ikke for at pene fruer skal kunne kjøpe standsmessige klær til kjælehunden sin, men for at eiere av aktive hunder skal kunne drive utendørsliv også i sprengkulde og i sterk vind (vind er som regel et større problem for hunden enn kuldegrader og stille vær).

Per Pedersen på Sokna er vel et firma som har forsøkt å lage en del heldekkende dekken. Du kan kontakte han og høre hva han har. Ellers vet jeg ikke annet råd enn det jeg har benytta selv på min pointertispe. Hun fikk et godt, vanlig dekken på dersom temperaturen falt under 15 effektive minusgrader. I tillegg smurte jeg inn utsatte steder og bar hud med vannfritt fett (Ceridal fås på apoteket, og er bra). I pauser og i teltet på vinterturene krøp Ronja inn i soveposen sin, som var sydd av at jeg klipte en gammel pose i to og laget snurpelås i fotdelen. Ronja lærte å krype inn i den lille posen sin med rumpa først. Posen la jeg på et liggeunderlag. I pauser der vi satt inne i vindsekken fikk denne hunden på seg vanlig dekken, pluss at vi hadde liggeunderlag under oss. Hun trengte ikke soveposen sin når hun lå inne i vindsekken, bortsett fra i storm. I ekstrem kulde (under 35 minusgrader) festet jeg et firkantet lite vadmelspledd eller en bit reinsdyrskinn rundt buken, med ei remse bak til halen og surret med snorer over ryggen før jeg tok dekken utenpå alt dette. På ørene tredde jeg da en potesokk av fleece, og hun fikk selvsagt også varme fleecesokker på potene. Hun var litt av et syn! Grunnen til at jeg var så nøye var at hun fikk frostskader i brystvortene på sin første vintertur (før jeg hadde lært å smøre dem) og at jeg en gang møtte en vorsteh som hadde mistet øreflippene i sprengkulde (!).

Nå høres kanskje denne pointertispa ynkelig ut, men det var hun ikke. Hvert år hele livet gjennom tilbragte hun mer enn 100 døgn utendørs sammen med meg. Ett år bodde vi faktisk i lavvo. Flere ganger var vi på månedsturer med temperaturer helt ned i under førti minusgrader. Og aldri så jeg denne fantastiske hunden trøtt eller lei. Hun var en utrolig trekk- og kløvhund, i tillegg til å være den beste jakthunden jeg har fått oppleve. Men hun sa aldri nei til å ligge under vedovnen, og flere ganger sovnet hun så nær leirbålet at jeg måtte kaste snø på pelsen ytterst på haletippen for at den ikke skulle ta fyr. Avtalen mellom Ronja og meg var at dersom jeg lovet å aldri la henne fryse så skulle hun love å aldri svikte meg. Vi holdt den avtalen, begge to 😉