Vi har en schäferhund på ca 9 måneder som ødelegger ting når den er alene. Vi har tatt den flere ganger på fersken, og skjent på den og tatt den i nakken. Med det eneste resultatet at den virker redd oss en stund. Når samboeren min har tatt i han virker hunden redd ham og vil ikke komme til ham og er veldig krypende. Det virker ikke som om ødeleggelsen har noe med at hunden er redd, for hun kan gjøre det om natten hvor hun har gjort også om natten hvor hun hadde mulighet til å komme inn til oss. (Hun bet en madrass i småbiter.) Hunden har hele tiden tilgang på bein, og gjør ikke slike ting når vi er tilstede i rommet.

Svar fra Turid Rugaas

Svar til eier av schäfer 9 mnd.

En ung hund på 9 mnd skal ikke være redd eierne sine. Den skal være glad og tillitsfull i omgang med dere. Når dere straffer hunden («tar den på fersken» som du sier) blir den bare redd – den forbinder straffen sjelden med det den gjorde, men med deg. Noe av det mest skremmende i verden for en valp/unghund er eiere som er aggressive og ubehagelige. En voksen hund ville aldri (så sant den er normalt sosial) gjøre noe som skremmer en så ung hund. Er hunden nå blitt redd dere, så har dere en lang vei å gå med å bygge opp tilliten til dere. Dere må slutte helt med å være aggressive og sinte, slutte helt å straffe. Vi kan hjelpe hunder til å gjøre riktige ting, men ikke straffe dem til det. Vær rolige og vennlige. Ikke skrem hunden på noen måte. Ikke vær truende (det kan dere lese om i boka mi som kommer ut på Canis forlag nå). Hvis hunden har kommet så langt som til å være krypende overfor eierne sine, så har det gått langt, langt over streken.

Trenger dere hjelp til andre måter å gjøre det på, så ring meg, så skal jeg se om det finnes en god atferdstrener i nærheten av dere som dere kan få treningshjelp av. En hund som ødelegger hjemme er rett og slett redd for å være alene. Ved å straffe hunden og skremme den, gjør dere hunden enda reddere og mer stresset, og den vil fortsette å ødelegge. Selvfølgelig gjør den ikke noe sånt når dere er hjemme!!! Den er redd for å være alene – slik de fleste hunder er når en får dem i huset. Derfor starter vi forsiktig med å lære hunden å være alene hjemme, men det må gå gradvis – fra en liten tur ut av døra, og til den kan være alene hjemme så lenge som dere er borte på jobb eller lignende.

Når hunden allerede har opparbeidet en dyp redsel for å bli etterlatt (det er det vi kaller separasjonsangst), må vi starte helt fra bunnen av med å trene. I den perioden skal hunden ikke være alene – skaff dagmamma, eller ha den med dere. Og så går vi igang med treningen: de første dagene ut av døra og inn igjen med en gang. Når hunden ser ut til å akseptere det, så er vi ute kanskje 10 sekunder, øker etterhvert til 20 – 30 – 1 minutt – 2 minutter – 5 minutter osv. Går vi sakte nok fram, og lar hunden bli trygg de første par ukene med trening, så når dere målet greit nok etter en tid.

Hvor lenge? Det kommer an på hvordan dere trener, hvor redd hunden er og endel andre faktorer. Noen ganger går det helt fint på 3 uker – i andre tilfelle kanskje 3 måneder. Få hjelp til opplegget av en atferdstrener som kan noe om dette – og værsåsnill ikke å skremme hunden deres mer! Jeg får helt vondt i magen ved tanken på hvor redd hunden føler seg. Det er så unødvendig. Husk at hunder ikke ødelegger ting for å være ondskapsfulle! Når en hund er redd, stresset, fortvilet, frustrert og ikke får sjansen til å komme ut av den vanskelige situasjonen den er i har den ikke så mange muligheter til å la det komme til uttrykk. Noen bjeffer, noen piper, noen biter istykker, noen slikker seg selv til blods, andre river seg selv i stykker – det er et rop om hjelp fra hundens side. Hjelp den til å mestre livet sitt igjen!

Turid Rugaas