Hei.
Jeg har 3 tisper i alderen 12 år, 7år og 18 mnd. Jeg har lest boken din og tror dette må være slik det er i hundehimmelen, men kan dette praktiseres på jorden, i vårt samfunn med dagens hunder?
Episode 1:
Jeg går ofte tur sammen med andre hunder. En dag var jeg på tur med 2 golden, en hanhund og en tispe fra samme flokk. De plaget hverandre meget og det ble mye støy,mobbing og bråk.Til slutt syntes min tispe på 7 år det gikk for vidt og gikk mellom dem, hun syntes det ble for mye. Iføge boken din er dette helt rett. Resultatet ble at goldentispen ekspolderte og angrep min hund som vendte siden til og bøyde hodet helt til siden, likevel ble hun stygt bitt, goldentispen var rasende, min hund tok heldigvis ikke igjen, da tror jeg det hadde blitt en kamp på liv og død. Hvem tror du fikk skylden? jo min hund som hadde blandet seg inn i bråket. I ettertid har jeg kalt inn hundene mine hvis det blir bråk og dermed ifølge deg fratatt de muligheten til å bruke språket sitt.
Jeg føler meg veldig forvirret og håper du kan forklare denne adferden, for jeg har fremdeles lyst å la minde hunder fortsatt være hunder.
Episode 2:
Jeg går tur sammen med en gammel tispe og en hanhund av samme rase som mine. Min yngste og hennes mor leker og jager rundt i skogen helt elleville. Plutselig ser den gamle tispen fra den andre flokken noe hun ikke liker og ruser til og angriper min yngste hund. (Var det hennes måte å splitte mor og barn på ? Hun skader henne ikke fysisk, men knøfler henne så hun skriker og skriker. Resten av turen gikk min yngste og hennes mor ved siden av meg resten av turen, de turde ikke gjøre noe som kunne gjøre den andre tispen sint. Det ble ingen hyggelig tur for mine hunder. Vi har senere gått tur sammen og mine hunder er fortsatt veldig forsiktig med å utfolde seg. Kan du forklare meg noe om disse episodene, og hvorfor ble moren til min yngste også forsiktig i episode 2?

Hilsen undrende.

Svar fra Turid Rugaas

Jo, du, dette praktiseres hele tiden blant hunder – at ting går galt skyldes nesten bestandig at vi lager kunstige situasjoner for hundene, noe som gjør at de blir stresset, i forsvar, overreagerer osv osv. Vi mennesker er veldig flinke til å rote til ting.

Jeg har altfor lite opplysninger om situasjonen til å kunne uttale meg med noen sikkerhet – bl.a. må jeg vite alder på de forskjellige, hvem som er dine, hvem er andres osv.
Det kan høres ut som sress-nivået var noe høyt, og burde vært stoppet – AV DEG. Jeg lar det ikke utvikle seg så langt når det dreier seg om hunder som skrur seg opp.

At hunden din ikke ble «drept» kom ganske enkelt av at det var ikke det som var meningen. Det løste seg jo opp !

Det er ikke noe å være forvirret over – når tingene skjer må vi analysere situasjonen og se hva som utløste det. – Det går sikkert an å finne ut mere om dette, men da må jeg (eller andre) vite mye mere detaljer.

Turid Rugaas