Hei!
Mange flotte svar og int. spalte.
Men jeg reagerte på noe du skrev her en dag. Du fikk spørsmål om hvilke signaler hunden gir ved stress. Du besvarte dette med å henvise til ulike dempendesignaler hunden kan gi. Korekt nok.
Men det jeg reageret på var at du skrev at når det hadde gått så langt at hunden viste disse signalene, var det gått for langt!?
En hund må da få «prate» = vise signaler uten at eiere skal beskyldes for at det DA er gått for langt!? At man ikke stanser opp når man ser signalene og tar de til etterfølge, ja det er noe annet.

Har selv en hund med et gedigent språk reportoar når det gjelder dempende signaler. Det er gaping, klappring med tenner, tramping med frambena for å nevne noen. Hun kan bland annet gjøre det dersom vi trener lydighet øvelser. Presser jeg videre, vill hun vise sterkere stress ja. Men dersom jeg gir meg/endrer kroppsspråk eller på andre måter signaliserer tilbake at jeg ikke ønsker å skade henne, forholder hun seg rolig igjen. Slik prater vi sammen, uten å si noe med ord bestandig. Kanskje har min hund utvilet dette enorme reportoaret nettopp fordi jeg alltid har besvart det posetivt. Men jeg vil da ikke påstå at «det er for sent» når en hund viser slike signaler. Hunden må jo få si i fra! Presser man hunden ytterligere og den svarer med stadig sterkere signaler eller til slutt ikke gir signaler. Ja, da har man gått for langt. Etter mitt syn.
Min hund reagerer slik ved nye lydighet øvelser. Men når hun så har forstått det, er det en svært stolt mynde som utfører sin nye kommando. Uten fysisk ubehag.
Hun er generelt en meget lett streset hund. Noe jeg mener har sammenheng med sykdommen hennes Hypothyreose. Vi tar det derfor svært rolig og trener kun en sjelden gang og rett og slett bare for morro skyld.

Svar fra Turid Rugaas

Som så ofte før er det igjen en misforståelse ute og går.

Hunder viser dempende signaler når det er noe å dempe – greit. Men når hunden viser ved demping at noe er for mye, for truende osv så betyr det at vi bør gjøre noe med det. Hvis hunden demper deg, så fortsetter du ikke å være truende overfor hunden – det er dette som er kommunikasjon ! Når noen ber deg roe deg ned, så fortsetter du da vel ikke med den plagingen du holdt på med ? Se på hunder, de gir et dempende signal. og den andre retter seg etter det. Det er slik det virker.

Når en hund gir dempende signaler, det ene etter det andre, og sterkere og sterkere, og den som får signalene ikke retter seg etter det, men bare fortsetter med sitt, da går det for langt. Hele poenget er jo at vil skal vise forståelse for de dempende signalene og vise at vi forstår.

Vi har noe vi kaller eskalerings-stigen. I en truende situasjon eller annet som hunden ønsker å løse, så starter hunden med ett eller flere lette signaler, signalene blir flere og sterkere hvis de første ikke blir forstått, hvis heller ikke sterke og mange gjentagelser blir forstått, så går signalene over til forsvar og avstandsøkende signaler, og hvis heller ikke de virker, så ender det til slutt på toppen av stigen – det vil si hunden biter i forsvar.

Hele poenget er jo at kunnskap om signalene skal sette oss istand til å løse opp en konflikt-situasjon før hunden kommer opp i en situasjon som blir vanskelig å løse på en ordentlig måte.

Det er slik hunder bruker de dempende signalene, og det er slik vi skal bruke dem, og forstå dem.

Med andre ord, hvis du kjefter på hunden, viser aggresjoner ell.lign. og hunden demper deg, så svarer du ved å slutte å være aggressiv. Hvis du ikke tar hensyn til det og bare fortsetter og fortsetter, så blir hunden reddere og reddere og kan tilslutt få virkelige problemer. I tillegg vil en slik hund slutte etterhvert å bruke dempende signaler – den blir avlært å bruke dem fordi de bare fører til mere aggresjoner. Og hva har vi da ? – en hund uten språk.

De dempende signalene er ikke der for å underholde oss. De har en hensikt.

Turid Rugaas