Har en tre år gammel tispe som jeg trener lydighet med. Hun er fantastisk på trening. Bruker positive innlæringsmetoder, belønner med godbit og ball. Det går så det suser. Problemet er når vi kommer i ringen: Jeg har konkurransenerver, og da kan hun – dog ikke alltid – reagere med å dempe: Hun går og ser vekk, er opptatt av andre ting, og begynner å klø seg. Istedenfor å avlevere apporten, tar hun en liten runde og en stopp før hun siger sakte bort til meg.
Hun virker ikke stresset selv, og er vant til å være der det skjer mye. Tror hun reagerer på meg; hun er veldig opptatt av hva jeg gjør og driver med ellers, og kjapp til å reagere på mine ulike stemninger. Samtidig er hun ganske selvstendig og oppfinnsom. Hun er nokså tydelig i egne signaler og å lese andres, og virker mest interessert i å samarbeide med meg enn å opponere. Fra hun var to til hun var tre har hun roet seg endel, og virker mer vár for meg – har det noe med alder og utvikling å gjøre?
Jeg vil gjerne fortsette å konkurrere, lydigheten er bare en del av konkurranseformen og de andre momentene er hun veldig begeistret for (da jobber hun mer på egenhånd, og lar seg ikke påvirke så lett? – det er min teori, i alle fall).

Er det noe jeg kan gjøre for å «desensitivere» henne for min innvirkning?

Har gjort alt dette med å trene i nye miljøer, trene i ringen etter at konkurransen er over etc. Hun kan jo momentene godt, det er ikke dèt – selv om jeg også funderer på å starte helt fra bånn igjen, for eksempel med å klikkertrene.
Takknemlig for gode forslag og funderinger.

Svar fra Turid Rugaas

Jeg må se hunden for å kunne ssi noe helt bestemt, men en hund som demper under konkurransen gjør det fordi hun reagerer på noe. Selv om du har gått gradvis fram, så har du antagelig ikke gått gradvis nok. Det er det hunden som forteller deg. Kanskje er du likevel annerledes – blir skarpere i kommandoene enn ellers, litt mere militant i ganglaget – det er ikke mye som skal til før en hund reagerer. Bl.a. stå og stirre på hunden i fellesdekk – det er typisk dumt. Da får du slike reaksjoner.

Får hunden din tid nok til å være hund med andre hunder ? ikke bare treffe dem på trening og under slike forhold ?

Hvis du ønsker noen til å observere dere for å kunne gi deg mere tips om hva som skjer, så si ifra. Men husk i alle fall at hvis hunden gir deg signaler så er det noe den prøver å fortelle deg. For at forholdet dere imellom skal være det kameratskapet det bør være, så må du svare henne. Det vil si finne ut hva det er og gjøre noe med det (og det er lettere for utenforstående å se, særlig hvis de har lært å observere), eller svare direkte med et signal.

Turid Rugaas