demping

Har en ett år gammel hannhund, av liten gjeterhundrase. Han var den mest frempå i kullet, og har vokst opp sammen med en schäfertispe som er en utrolig fin oppdrager og leketante. De har et veldig godt forhold, med god forståelse og full tillit. Han kunne vært en liten hissigpropp, men jeg har etter beste evne prøvd å jobbe positivt – så han får sjelden noen irettesettelser; vi har ligget i forkant og rost det positive, og jobbet mye med oppmerksomhet og fokus på «vår» flokk. Alt er bare velstand, men det jeg funderer på, er at han er veldig nøye med endel ting. Jeg vet ikke helt om det «høna eller egget», men hver gang han av en eller annen grunn har opplevd noen form for sinnsbevegelse, så må han riste seg. Om så det er når han har gjort fra seg, og måttet lete litt etter passende sted, så tar han en kjapp rist. Kommer han ut av porten, eller inn døren til oppgangen, så er det det samme – og så traver han ubekymret videre. Samtidig er han en høyst selvstendig herremann, sin egen herre. Og mye sterkere psykisk enn schäferen. Han er en modig maur. Er noe skummelt, går halen helt opp, ørene fremover og han marsjerer mot. Og blir ferdig med det. Han har aldri likt så godt å bli løftet eller «dyttet» på; han aksepterer det, men ser lidende ut. Jeg har tenkt sånn at jeg har villet la ham ha litt selvfølelse, siden man ofte løfter rundt på små hunder veldig mye mer enn de store, så jeg har pekt dit jeg vil han skal gå istedenfor å ta fysisk tak i ham eller dra i noe bånd. Han er klikkertrent, mest kortere elementer av lydighet eller adferd jeg vil ha. Det sterkeste jeg bruker, er et ehe, som betyr «hold opp» – og det er trent inn positivt, så da forventer han noe positivt som skjer. Og det går utrolig bra.
Men akkurat det med ristingen lurer jeg litt på. Om det er avreagering? Han kaster seg sjelden uti noe, men er veldig nøye. Halen står stort sett rett i været, også rundt de situasjonene der han rister seg. Jeg stopper alltid og lar ham bli ferdig med ristingen. Da han var hvalp, trodde jeg en stund han hadde hudproblemer, fordi han i endel situasjoner klødde seg mye! Det var derimot en tydelig demping i forhold til ytre ting (mens ristingen virker mer som en greie i hans eget hode; at han opplever noe som «sterkt» – ikke nødvendigvis ubehagelig). Klippet jeg klørne til den andre hunden, som blir litt påkjent av det, selv om det skjer med ro og ros og går helt greit, så var hennes påkjenthet nok til at han satt bak meg som en liten tilskuer – og klødde seg. Det forsvant med hvalpetiden, så kom ristingen istedet, tror jeg.
Av og til lurer jeg på om man ved å ta mye hensyn også nærmest kan øke hvor nøye hunden er? At de ikke blir så avslepet som hvis eier bare turer frem uten å skjønne eller se disse signalene? Man vil jo gjerne gjøre alt riktig, og lurer så på om man gjør det…
Det er vanskelig å forklare med ord, uten at noen ser ham. Og av og til lurer jeg på om jeg ser for godt etter! Det er ikke noe «problem», men med tid og stunder kunne vi tenke oss å konkurrere – og da ser jeg at det kan være et poeng å vite litt mer om akkurat dette med hans demping/avreagering.

Svar fra Turid Rugaas

Det med risting er noe alle hunder gjør, noen kanskje mere enn andre, men det er en naturlig ting. Enten når de blir litt opphisset, når en situasjon er over, når de har gjort fra seg og mange andre tilfelle. Vi har bestandig kalt det «riste det av seg», noen kaller det avreagere. Det har ikke noe spesielt med følsomhet å gjøre som jeg kan se. Kløingen en noe av det samme. Noen klør seg først og rister seg etterpå !

det som er lurt med det, er at det er et klart signal så vi kan se at hunden faktisk var litt «høy» på grunn av spenning, interesse, noe som foregikk i det hele tatt. Ikke noe mere enn det.

Når du begynner å trene/konkurrere så vil du oppdage at hvis hunden skjønner det han skal gjøre, og ikke har noen problemer med for store krav ell.lign, så vil ristingen/kløingen ikke komme før etter jobben i ringen. Du kan se det hvis stemmen din ble for skarp, hunden føler ubehag på grunn av ett eller annet, så som sådan er det et godt måleinstrument til dine egne handlinger,

Alt riktig vil du aldri komme til å kunne gjøre – det kan ingen. Rett og slett fordi vi ikke er hunder og aldri vil bli like dyktige på kommunikasjon og evnen til å lese situasjoner. Men vi kan som du prøve å gjøre vårt beste. Du kommer til å lure mange ganger !

Turid Rugaas