Hallo. Jeg har en Leonberger ca 2.5 måneder (hanhund) og Dobermann (tispe 7 år). Jeg har blitt interessert i hundekjøring sommer og vinter. Jeg ønsker å begynne på riktig fot med trening. Jeg har ikke akkurat klart å finne passende litteratur. Kunne du gi noe informasjon av hvordan å komme i gang slik at opplæring er strukturert og stimulerende til hundene. (Jeg har en god del erfaring i hestedressur og skjønner hvor ofte menneskelig kommunikasjon er for dårlig/feil/levert på feil øyeblikk, osv slik at innlæring går sakte eller blir kjedelig.) Takk for hjelpen.

Svar fra Jan Vidar Dahle

Du trenger en måltilpasset sele til hver hund. Det er det første. Og en strikkline med hanefot fram til hundene og ei løkke til å feste i den åpne kroken i hundekjørerbeltet. Mellom halsbåndene til de to hundene fester du ei tynn nakkeline på omtrent 35 centimeter. Nakkelina skal holde hundene sammen, men må være så tynn at den ryker om hundene går på hver side av en hindring. Dette gjelder altså om du går på ski bak hundene, uten pulk.

Uansett anbefaler jeg at du spenner noe foran de to hundene, når du skal kjøre med dem for første gang. Og dette skal være en perfekt lederhund, som er rolig og som følger dine kommandoer for å dra, stanse og svinge til høyre og venstre. Har du ikke en slik lederhund, sier du? Jo, det har du, fordi denne lederen skal være et menneske! La altså et menneske gå fremst (til fots eller på truger), med ei line å trekke i som de to hundene bak er spent på hver side av. La de første korte turene skje på plant underlag, med tydelig spor og i gangfart (hold hundene igjen). Ganske snart kan du «spenne inn» mennesket ved siden av den tryggeste hunden, med den andre hunden alene bak.

Dette er altså en svært forsiktig og sikker måte å kjøre inn unghunder på, og som også fungerer bra for uerfarne, voksne hunder. Metoden fungerer selvsagt ypperlig også på barmark, om du går til fots eller sitter på sykkelen. Til barmarkskjøring kan du bruke ei firehjuls vogn (saccovogn). Men for to hunder fungerer en sykkel med gode bremser egentlig mye bedre. Spenn hunden(e) foran sykkelen på samme måte som foran en slede. Hunder som har blitt syklet med tar for øvrig overgangen til snøekjøring og pulk/slede på et blunk og uten problemer. Når det gjelder innlæring av de viktige kommandoene (for å dra, øke eller sakne farta, svinge til høyre og venstre samt å stanse) så læres disse inn ved hjelp av shaping/operant betinging. Flere av de beste hundekjørerne i verden har nå gått over til å utelukkende bruke positiv forsterkning der de tidligere brukte en kombinasjon av straff og ros. Svensken Egil Ellis, som de siste årene har vunnet de mest prestisjefylte sprintløpene i Alaska, er et godt eksempel på en som baserer all trening på positiv forsterkning. Et annet eksempel er vinneren av verdens hardeste langdistanseløp, Yukon Quest, Frant Turner. Jeg har dessverre ikke noe hundekjørerlitteratur å støtte meg til når det gjelder positiv dressur av sledehunder, så jeg har måtte pønske ut noe på egen hånd. De fleste hundekjørere bruker nok likevel for det meste positiv dressur og nesten aldri straff, siden de har erfart at hundene ikke løper for eierens skyld, men fordi de har det gøy.

Den vanligste måten å lære hunden kommandoer på har da vært å si kommandoen i det hunden utfører den av seg selv. Etter mange gjentakelser skjønner i hvert fall noen av hundene hva som er poenget (med en klikker ville jo dette gått mye raskere og enklere). Det jeg har begynt med er å sette sele på hunden og strikkline bak, eller bare å gå tur med hunden foran meg i kobbel eller helst løs. Og så rusler jeg bortover stier hvor det er mange Y-kryss. Og så har jeg da med meg en pose kyllingbiter og en sulten hund, samt en klikker naturligvis. Jeg bestemmer meg for vilken atferd jeg vil klikke på, for eksempel høyresving i kryss. Når hunden så velger å gå til høyre klikker jeg og gir godbit (i det ørene så vidt reiser seg og hunden velger retning tror jeg er et godt øyeblikk å klikke). Snart går hunden til høyre ved hvert kryss og også ellers ved å forlate stien (og vi går jo i ring), så nå sier jeg kommandoen (høøyyy). Nå klikker jeg da bare om hunden går til høyre etter kommando, ikke ellers. Det tar ikke så veldig lang tid å trene en lederhund til å løpe i åttetall på kommando. Alle virkelig gode lederhunder løper i åttetall på kommando, sjøl om det innebærer at de må slite med seg de hundene bak i spannet som kanskje ikke fatter poenget.

Ja, klikkertrening for hundekjøring kan også brukes med to hunder foran og sykkel. Selv har jeg åtte hunder nå, og har bare trent kommandoene inn på de seks som liker å gå fremst (lederhundene). Jeg prøvde også å bruke klikkeren med åtte hunder foran vogna vi trener med, men jeg syns det tar for lang tid å få gitt godbit til hele gjengen. Men med fire hunder går det jo. Det er en effektiv læremåte, utvilsomt. Å lære hundene å sakne farta kan være vanskelig, men fartsøkning er moro. Og siden jeg kjører med meget intense, fokuserte og energiske huskyer er den mest effektive belønninga simpelten å slippe bremsen noen meter etter at jeg har klikka. Hunden blir helt fra seg over å få styrte framover. Jeg må understreke at jeg er fullstendig nybegynner når det gjelder klikkertrening for sledehunder i arbeid. Men å overhodet ikke bruke straff har jeg praktisert en stund, og det gir vesentlig gladere hunder. Det gir også fravær av sterk aggresjon hundene i mellom, noe som var vanskelig å håndtere med polarhundene mine tidligere. Daglig har jeg de åtte hundene løse nede i en bortgjømt, stupbratt fjelldal en time eller to hver dag (dette er et sted hvor jeg har kontroll i forhold til tamrein). Og hundene er helt klar mye tryggere og gladere enn før, da jeg trodde hunder skulle dresseres med nakketak og kjeft. Klikkertreninga er dessuten så effektiv at jeg ved hjelp av et lavt «venn» eller «høøøyy» får alle hundene til å svinge dit jeg vil samtidig, selv om de er løse (de to hundene som ikke liker å gå fremst følger alltid etter de foran seg).

Jan Vidar Dahle