Heisann Turid!

Lurte på om du kanskje kan hjelpe meg. Jeg er «mamma’n» til Cindy – blanding av border collie og Australsk Kelpie. Verdens snilleste og mest bortskjemte hund. For en måned siden flyttet vi fra ett tettsted til en by. Det har ikke gått greit med tanke på vårt skjønne «barn» på 4 1/2 år. Hun er blitt deprimert, en kan virkelig se på henne at hun har det vanskelig. Hun har flere ganger «gjort fra seg» inne mens vi har vært på jobb. Hun vil ikke ut, og har ikke matlyst. Det er ingen tvil om at hun savner vår tidligere hjem. Men hva kan jeg gjøre for å gjøre overgangen og hverdagen bedre og lettere for henne å takle? Vi går tur i nabolaget slik at hun skal bli vant med alle de nye lydene og få se og lukte på de nye omgivelsene, hun ligger fortsatt i sengen sammens med oss, får lov til alt det hun alltid har fått lov til osv. Det er virkelig hjerteskjærende å dra fra henne om morgenen når hun ser på meg med de triste øynene…
Har du noen gode råd, hilsen en «mamma» med dårlig samvittighet.

Svar fra Turid Rugaas

Mange hunder finner flytting og forandringer veldig vanskelig, og kan bli skikkelig deprimerte. Det vil ta tid uansett. Hunder trenger tid for å finne seg tilrette på nytt sted.

Jeg tror kanskje det beste for dere ville være om du 1) finner noen lekekamerater til hunden din, slik at hun treffer andre hunder jevnlig 2) aktiviserer henne litt mere enn vanlig, finn noen nye og artige ting dere kan drive med – søksøvelser både ute og inne, tricks, samme hva, bare det er noe hun liker å gjøre. 3) litt mere mosjon på steder hun kan gå løs

Mosjon og trening tar tankene vekk fra savnet og vil hjelpe henne bedre over det. Som regel ihvertfall.

Det er også mulig å bruke medisinering en kort periode. Snakk med dyrlege.
Men ikke valium ell.lign ! Det finnes andre ting, evt. homeopatiske.

Og til slutt : IKKE TRØST HENNE !!!! Det vil bare forverre det. Vær vanlig, ingen sutring eller stakkars, selv om dere syns det.