Jeg vil bare fortelle deg om hvordan det gikk med tispa mi på 2 som oppførte seg stresset når det kom en annen tispe på besøk. Fordi det var så herlig å se utviklingen! Kameraten min forsatte å komme hver kveld med tispa si.Og hunden min virket mindre stresset neste dag.Så skjer det noe merkelig. Kameraten min går ut og tispa hans blir igjen hos meg. Hun blir stående og pipe litt etter han i gangen. Da oppdager jeg hunden min, hun går bort og står bak tispa som piper, med et litt sørgmodig blikk og begynner å logre forsiktig. Akkurat som hun følte empati for hunden som savnet eieren. De senere dagene la jeg merke til at hun ble mer nysgjerrig og turte å nærme seg tispa mer og mer. Så i går skjedde det!
5. besøk, etter en times tid er de som gamle venniner. Plutselig koser hunden min på tispa. De ligger ved siden av hverandre i sofaen, slikker hverandre i ørene, i fjeset det er litt leke-dytting av poter i hverandres fjes. Det var så nydelig å se på! Et lite mirakel og for meg bevis på hunders fantastisk innteligente kommunikasjon og signaler til hverandre.
Det var som om noe løsnet, plutselig så var de gode venner.
Var det rett å slett at hun trengte tid til å » finne ut av» bli kjent med den andre tispa?
Jeg er i hvertfall så glad!!!! 🙂

Svar fra Turid Rugaas

Takk for hyggelig historie ! Ja, hun trengte antagelig litt tid. Og så fort går det faktisk vanligvis når en går litt pent fram.

Gratulerer begge to, og velkommen i «hundenes fanklubb» ! Vi har så mye å lære av dem.

Turid Rugaas