Hei Turid!
Pröver skrive norsk/»svorsk»… Jeg liker veldig MYE dina råd och din inställning til hund. Jag har lärt mig veldig mye av dig, på läger och här på Canis. Men… jag vill gärna få klart för meg din mening om bollkastning och konkurranse, f eks i lydighet. (Og agility og kamplek – slik aktivisering som stresser)
Jag har selv tidigare konkurrerat mye i lydighet och ja, hunden min hadde ärligt talat hellre sluppit och i stället gått litt spor osv. Men hon aksepterade, för hon fick mye godbitar och boll, og jag gick over till kun positiv försterkning. Lydighetsövelserna blev som cirkuskonster för henne. Hon liker dem ennu flere år etterpå.
(Numera driver vi bara med tur, hverdagslydighet, gos, noen spor, söka sork(!) och annat utan mye press)
Mitt spörsmål: Visst är slike ting en stress för hunden, men är all stress dåligt? Vi svensker sier jo «Lagom är bäst». Er det umulig för de allre fleste mennesker att dreve med f eks bollkastning og konkurrenslydighet «lagom» mye? Trene kun kanskje 10 min hver annen dag, lese hunden… Eller – burde alla, för HUNDENS skyld, egentlig la dette vare helt och hållet, enligt din mening? Ur hundens synspunkt?
Hva med agility? Kan ikke agility vara lika stressande som det andra, eller vad menar du? Agility trener man vel ofte også med boll?
Og, når jeg enda er igang, hva mener du om kamplek? Burde man bare trene «slipp» og så inget mer? Ingen kamp som belönning för god adferd?
Trenger ikke en gang brukshunder slike ting som jeg nevner ovan? Blir de allra fleste hundar mer harmoniske med KUN tur, litt spor, vare lös og ikke mer enn det?
Jeg håper att ikke mitt spörsmål blir oppfattet som provoserende. Husk, jeg er en fan! 🙂
Vänliga hälsningar!
Gunilla