Jeg var og hørte på foredraget ditt, og fikk mange aha opplevelser, helt topp! I ettertid har jeg kommet på noen ting som jeg skulle ha spurt om. Du snakket om at du lærte hundene et «stoppsignal», ved å vise fram håndflaten din, kan du si hvordan du lærer det inn? Etter som jeg forstod brukte du dette for å lære hundene at dette fikser jeg, det trenger ikke du ta ansvar for. Kan det da også brukes i forbindelse med bjeffing? Min lille cavalier pleier å bjeffe når det går fremmede forbi eiendommen evt. også forbi vinduene, selv om vi er til stede, og jeg skulle gjerne fått formidlet til henne at vi kan ta oss av denne voktingen selv. (Forøvrig gir hun seg alltid hvis de kommer bort for å hilse på henne, når de næærmer seg henne blir hun plutselig hoppende lykkkelig og glad for å hilse).
Du snakket om hunder som går i mellom for å roe andre ned, dette gjør hun veldig ofte. Vi trener litt agility, og inne på banen er det noen hanner som ofte bråker veldig med hverandre, og da vil hun alltid bort for å ordne opp. Jeg har til nå ikke latt henne gjøre det, siden hun veier 7 kilo, og de kanskje 40, har jeg vært bekymret for at hun skulle komme i slåsskamp. Men bør jeg la henne gjøre det allikevel? Hjemme er hun jevnlig fredsmegler mellom hund og katt, evt mellom 2 katter, eller besøkende hund og en av våre katter, og da får hun lov. Hun er også en som trøster dersom noen er lei seg, hun kommer alltid og trøster min yngste sønn på 7 år hvis han gråter av en eller annen grunn. Du snakket og om å gå i bue rundt andre mennesker og dyr. Den lille tassen min vil alltid hilse på alle når vi går tur i bånd, og det kan av og til vær masete, bør jeg bruke samme metoden på henne, selv om hun ikke er redd? (Når hun er løs er hun ikke så opptatt av det.) Før jeg gikk på møtet hadde jeg sendt inn et spørsmål til deg fordi jeg syntes hun har vær nokså på tuppa en stund, og i løpet av foredraget ditt skjønte jeg hvorfor. Da du sa at du pleide legge deg på sofaen noen timer for å roe hundene ned, kom jeg til å tenke på at vi har drevet og pusset opp i noen uker, og stort sett stresset rundt i huset hele tiden, så der har du nok grunnen for at hun var stresset. Det er ikke bare, bare alltid med en hund som viser signaler så tydelig som henne, men fascinerende etter hvert som jeg forstår mer av det. Hadde jeg ikke lest boka di før jeg fikk henne, tror jeg at jeg ville tenkt at hun var ganske sær og litt pysete, men jeg ser mer og mer at hun har et kjempegodt hundespråk, det er bare vi rare mennesker som ikke er så flinke i det språket alltid. Tusen takk for svar.
Hilsen Venche og cavalieren Emma