Har sett den videoen om sporing som dere har.
Der legger han sporet i sand. Er dette for å «unngå» lukt i fra vegetasjon ? Og for å lage «luktgroper» ? Her har vi ikke så mange steder som det er gode «sandforhold». Men vi har gressbakker….. Legger du i så fall pølsa oppå gresset eller prøver du å lage skikkelige spor i gresset.Kan ein også få den effekten på et pløyd jorde ? Dersom du legger pølsene «oppå» gresset så er det vel pølselukta som er sterkest…mens om ein lager «luktgroper» så er pølsa belønninga for å snuse oppi «hålet».. Eller tenker eg feil ?
Eg leste i eit anna stykke at hunden ikke får gå videre før den har plukket hver pølsebit. Men slik eg ser det da så må eg bremse opp hunden før den går videre… og da får den vel på ein måte belønning for å dra i sporlina ?

Hvilke momenter består sporet av ? Sporoppsøk, sporing, vinkler, markere gjenstander,…. trekker ein momentene ut av sammenhengen og trener på disse separat ? Korleis går ein fram da ?

Svar fra Morten Egtvedt

Jeg er ikke helt sikker på begrunnelsen Gottfried Dildei bruker for å starte i sand/jord. Å legge sporet i sand reduserer komponenten av knust vegetasjon. I tillegg er det jo veldig praktisk i starten at hundefører ser sporet. Mulig han har andre begrunnelser også.

Jeg har fulgt omtrent samme framgangsmåte som i videoen «Tracking with Dildei» på mine to siste hunder, med unntak av at jeg har startet på gress/skog og ikke på sand/jord. Jeg kaster vanligvis pølsebiten på bakken og tråkker på den. Hvis jeg trenger å vite hvor sporet går henger jeg opp merkebånd i stedet for å basere meg på å se sporavtrykkene. Den er mulig at pølselukta er sterkere enn sporet, men rent praktisk ser ikke det ut til å ha noe å si. Når man begynner å øke avstanden mellom pølsebitene er det ihvertfall min erfaring at hunden sporer alldeles utmerket likevel. Så jeg er ikke så opptatt av luktgroper eller hva som lukter mest.

Det er ingen vits i å gå godbitspor hvis hunden får «springe tulling» og finne godbiter her og der helt usystematisk. Hele poenget med pølsespor er å forsterke et nøyaktig sporsøk med lav nese. Hvis hunden får vingle utenfor sporet og finne godbiter på overvær, vil den lære å «spore» på denne måten. Man får det man forsterker – både i spor og annen hundetrening. Jeg er derfor nøye med å holde igjen hunden i lina slik at kun ønsket adferd blir forsterket. Hvis hunden går på utsiden av sporet holder jeg den igjen til den er midt i sporet med lav nese – først da får den lov til å gå framover og finne en ny pølsebit. Hvis man er nøye de første repetisjonene bruker dette å gå veldig greit og man kan ganske snart redusere linebruken. Det kan selvfølgelig hende at hunden kan gå over en godbit eller to. Jeg bruker som regel å tillate dette så lenge den fortsatt går midt i sporet med lav nese. Hvis det skjer «altfor ofte» kan det imidlertid være fornuftig å finne bedre godbiter, sørge for at hunden er roligere når du setter den på sporet eller andre tiltak.

De to hovedmomentene i sporet er
1. selve sporsøket
2. markering av gjenstander

I starten jobber du gjerne med søket for seg (med pølser). Samtidig bør du trene utenfor sporet på å plukke opp gjenstander eller evt liggmarkering. Når du er fornøyd med både sporet og markeringen kan du kjøre det sammen.

Når du trener bare på sporet kan du også bestemme deg for å fokusere på spesielle momenter ved søket, som f.eks.
* alder
* spesielle underlag
* kryssende dyre-/menneskespor
* spissvinkler
* forstyrrelser i sporet
* osv..

Treningen blir som regel mest effektiv når man velger ut noen avgrensede «satsningsområder» på hver trening.

Jeg understreker til slutt at den finnes MANGE måter å trene inn sporet på, og det jeg har beskrevet i dette svaret beskriver bare en måte å jobbe på. Det finnes også flere forskjellige idealer for hvordan man ønsker at den «perfekte sporhunden» skal jobbe. En IPO-hund skal gå ekstremt nøye (det er en slik hund som blir beskrevet i videoen til Dildei). En NBF-hund bør også være forholdsvis nøye, men det viktigste er at den finner alle sporpinnene. For en redningshund er det viktigste at den kommer til slutten av sporet (men det er viktig at den kan gå gamle spor, overse kryssinger osv). Hvis «bare» trener for aktiviseringens skyld er det meste tillatt bare man har det moro 🙂

Jeg er sikker på at du vil skjønne hva jeg snakker om når du har trent spor en stund. Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt