Dominant eller bare selvsikker

Hei Turid!

Jeg har et spm jeg føler riktig å stille deg…
Jeg har fremdeles 2 golden hanner. Eldste på 5,5 år.
Jeg har fått høre at han er en dominant hannhund, men jeg er egentlig ikke sikker lenger. For det første er han veldig språksterk, bruker et vidt spekter av signaler som jeg finner mer og mer interessant.

Han har 3 ganger blitt angrepet av border collie som ikke har likt at han bærer halen høyt, siste gang forsvarte han seg ikke, noe jeg fort fant ut skyldes at border collien bar munnkurv.
Han følte det tydeligvis ikke som noen trussel.

Det har vist seg at hvis hannhunder han omgås godtar at han har halen høyt går det bra, men hvis de fortsatt ypper seg sier han ifra.
Han er veldig høyreist, men legger på ørene og trekker munnvikene tilbake.

Hva er det du legger i dominans og selvsikkerhet?

Det har aldri vært bråk mellom de to hannene mine selv om det bare er 10 mnd imellom dem. Den yngste har det med å ri og slikke den eldste i ørene, men den eldste bare steer seg ned og venter til han er ferdig.

Har jeg flere hunder hjemme hos meg en periode er ikke yngstemann noe særlig til å ri eller slikke eldstemann i ørene lenger.

Jeg kan sitte lenge og bare studere dem, spes når det er flere hunder hjemme hos meg. Og har igrunnen kommet til at min eldste klart setter seg i sjefsrollen, men han bråker ikke for å vise det.

Har du noen tanker rundt dette?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg synes igrunnen det er helt uinteressant om en hund er «sjef» eller ikke. Forholdet mellom hunder og hvordan de løser de sosiale konfliktene, det er det som er interessant.

Ellers høres din hund netopp ut som en høyt-rangerende hund. Han bråker ikke, han tar ikke igjen, han er tålmodig. Det er alt sammen egenskaper en «forelder» har. Det er jo slik at hvis to hunder slåss, så er det «lederen» eller hva en skal kalle ham som får bittskadene, ikke den underlegne.

Ellers tror jeg nok du misforståe en del. Hunder ser ikke på halene og halehøyden til andre – det er nok helt andre signaler som sendes og oppfattes. De mest språksikre hundene jeg vet om har krøllhale – og det er det ingen hunder som bryr seg om. Du må nok se etter andre ting.

At han ikke tok igjen med hund som hadde munnkurv har neppe noe med munnkurven å gjøre – det ville han ikke visst hva var. Han «leste» antagelig hunden og visste at den var redd. Og som «sjef» tar en da ikke igjen med redde hunder.

Det høres ut som du har en utrolig flott hund som vet å oppføre seg og er sosial og har alle de egenskapene som er så flotte hos hunder. Han høres ut til å være en hund som i en flokk ville vært en alpha, en «forelder» som tar seg av flokken sin. En sjef bråker ikke. Nemlig.

Turid Rugaas