Dr. Jekyll & Mr. Hyde

Er rimelig oppgitt over den lille dachsen vår på 3 år. De siste månedene er han blitt en skikkelig scitzofren hund mot min samboer. Dette gjelder spesiellt på soverommet eller når det er leggetid. Han brummer/knurrer/freser mot han når han nærmer seg. Spesiellt ille er det dersom jeg har lagt meg først. Da bråker han fra døren går opp (samboeren min gir seg tilkjenne). Dersom han ligger i senga vår er det greit at jeg koser med ham, mens han knurrer hvis samboeren min klapper.
Etterpå kan han være kjempeflau og skal koses masse med.
Samboeren min har alltid vært lederen i flokken, og hunden er veldig hengiven og kosete med han på dagtid-da overser han meg.
Dette begynte så smått tidlig i høst, og jeg tror det startet rundt de tidene vår eldste hund døde. Vi fikk en valp i huset for noen måneder siden som han (hunden) er kjempeglad i og snill med. Det er på ingen måte slik at valpen får mest oppmerksomhet fra min samboer, for den forholder seg mest til meg.
Er dette en måte å klatre på rangstigen?
Er jeg ingen trussel siden han ikke gjør dette mot meg?
Hvordan skal man tolerere slik oppførsel?
Samboeren min har aldri slått el hunden, og han er en fysisk og mentalt sterk hund.
GI MEG RÅD PÅ HVA VI BØR GJØRE så vi kan få tilbake den gode gutten vår.
Sliten Dachsina…..

Svar fra Turid Rugaas

Her er det flere ting som kan spille inn, og jeg tror ikke jeg kan svare helt riktig på dette, siden jeg vet så lite, men dette har ikke noe med rangorden å gjøre. Du sier at samboeren din er leder i flokken, – hvis det da vil si at han er streng, kjefter, forlanger ting av hunden, setter ham på plass osv, så er han ikke leder, han er bare en trussel for hunden, som føler seg overkjørt, ell-lign. Når hunden er annerledes mot deg, så er det fordi du er annerledes mot hunden – ingen trussel, ingen provokasjoner o.l. Med andre ord: din samboer må sannsynligvis lære seg å endre sin måte å være på overfor hunden – men siden jeg ikke vet akkurat hva han gjør, så kan jeg heller ikke si noe om hva som må endres.

Det er ikke snakk om tolerering eller ikke, når en hund viser at han har problemer, så må vi f8inne årsakene, endre årsakene, gjøre ting på en annen måte. Når en hund knurrer, bjeffer på noen o.l. så er det fordi de er utrygge, redde, sinte, eller andre følelser – og følelser kan ikke disiplineres vekk. Vi finner årsakene, og så kan vi finne ut hva som må gjøres for å få hunden til å endre holdning, følelser og atferd. de tingene hører sammen.

Den såkalte «lederen» i en flokk er ikke noe annet enn far eller mor til de andre, og fedre og mødre er tålmodige, vennlige (slik som hunden din er mot valpen), og slik skal dere som foreldre for dachsen være mot ham også. Slik er det i naturen, og slik skal vi lære å være mot våre hunder. Noen annen form for lederskap finns ikke blant hundedyr.
Jeg vil foreslå at dere får hjelp til å se på forholdene, og til å se på hva som bør gjøres. Det er ofte veldig enkle ting, som de aller fleste fint greier å gjennomføre hvis de vil.

Turid Rugaas