I vår «hundeomgangskrets» er det nå en hund som for tiden alltid går med
dressurhalsbånd på seg, et sitronsprute-halsbånd som løser ut når eier
trykker på en sender. Årsaken er at hunden enkelte ganger regelrett stikker
av (det er en tispe, så det er ikke pga. løpetid el.), og ikke lar seg kalle inn
før den selv vil, det være seg en 1/2-time, 1 time eller 3. Hunden er ellers
veldig ok, de trener litt lydighet og agility med den, på den positive måten.
De har gått på problemhundkurs hos Oslo Hundeskole og fått masse gode
råd om metoder, uten at det har hjulpet. Er et slik at slike dressurhalsbånd
av og til faktisk kan forsvares brukt, eller er det rett og slett et lettvint
hjelpemiddel for eierne? I diskusjonsgruppa jeg deltar i på nettet har dette
vært diskutert fra tid til annen, og jeg oppfatter at de såkalt «proffe»
hundeeierne ikke har annet enn negativt å si om det, noe jeg etter å ha
hørt argumentene deres er enig i.
Hilsen undrende nybegynner.