Hei igjen,
takk for raskt svar ang. mitt spm. med dressurhalsbånd, men
jeg føler at handlingsforløpet ble misforstått en smule. I tilfellet
i mitt nabolag *er* det brukt lang tid på kontakttrening, innkallings-
trening osv., og hunden fungerer i de fleste tilfeller utmerket
(ihvertfall slik jeg, og etter eiers sigende også instruktørene fra
Oslo Hundeskole oppfatter den) både når det gjelder innkalling
og andre ting, altså bortsett fra når den stikker av og blokkerer.
De har visst hatt jevnlig kontakt med og fått god hjelp fra
Oslo Hundeskole i nærmere 2 år, uten å få bukt med problemet…
Hadde vært interessant å høre hva dere hadde foreslått i et
slikt tilfelle? Må hunden rett og slett holdes i bånd resten
av livet, slik at den unngår å f.eks. bli påkjørt el. som jo
fort kan skje når den er ute på vidvanke? Evt. bør den avlives,
siden den tydeligvis har et problem selv garvede instruktører
med «riktig» innstilling ikke klarer å få løst?
Nybegynner.
Svar fra Morten Egtvedt
Ja, det er ikke så greit å gi fullgode svar når man ikke engang vet hvilken rase man snakker om (er det en jakthund eller polarhund, hannhund eller tispe???). Å avlive en hund som stikker av høres jo alldeles for drastisk ut til å tenke på engang. Da synes jeg det høres ut som et mye bedre alternativ å holde hunden i bånd eller hvertfall ha en langline etter hunden når den er løs. Regner med at eieren vet omtrent hvilke situasjoner det er størst sjanse for at hunden stikker. Det er sikkert mye man kan gjøre når det gjelder rent «management» av hunden.
Det vil være useriøst av meg å gi råd uten å ha sett hunden og sett hvordan eieren trener hunden i praksis. Selv om man sier at man følger en viss «metode» ser man ofte at denne bestemte «metoden» kan utføres på like mange måter som det finnes forskjellige hundeeiere og det er ofte slike små detaljer som gjør om man lykkes eller ikke.
I dette tilfellet tror jeg derfor det er bedre at hundeeieren får råd av kvalifiserte folk i Oslo-området som kan se på hunden i «levende live». Tilbake til om dressurhalsbåndet kan forsvares: Hvis jeg hadde hatt denne eieren/hunden på kurs kan jeg ikke forestille meg at jeg hadde vurdert «dressurhalsbånd». Det har ikke skjedd ennå at jeg ikke har kunnet løst /redusert problemet på andre måter, og det begynner å bli noen hunder etterhvert. Beklager at jeg ikke kan gi bedre svar, men alle hundeproblemer kan (heldigvis) ikke løses over internett!
Noen ganger må man også se sin begrensning som hundetrener. Det er ikke alle hunder man kan trene fram til redningshund og det er ikke alle hunder man kan lære å komme på innkalling i 99 av 100 tilfeller (ihvertfall ikke slik at man kan forsvare det arbeidet som legges ned for å oppnå resultater). Men man kan bestandig oppnå en viss bedring gjennom riktig og positiv trening og kanskje ved å se på andre ting man gjør med hunden i hverdagen (mosjon, aktivisering osv). Så hvis man gjennom trening oppnår 49% redusert «avstikking» og i tillegg eieren følger med hunden 49% bedre (f.eks. bruker langline som ekstra sikkerhet når hunden er løs) har man plutselig en hund som man kan leve med. Men ikke forvent «full kontroll» over hunden i alle situasjoner. Da har man ikke en ekte hund lenger. Det er kanskje denne «full kontroll»-illusjonen som gjør at folk føler behov for slike tekniske hjelpemidler??
Morten
