Hei!
Jeg begynner å se det meget fornuftige (og naturlige) i å fôre med BARF, og når en større fryser gjør sitt inntog har jeg tenkt å gå over til dette fullstendig for min islandske fårehund.

Jeg har allerede nå begynt i det små når jeg har mulighet, og prøver å skifte ut noe av tørrfôret med rå oksehale-biter, fisk og margbein. Problemet er at hun ikke vil ha rått kjøtt..!
Margbein går til en viss grad, – det kan være stas i perioder og uaktuelt i andre. Men annet rått kjøtt som oksehaler og kylling spytter hun bare ut igjen om hun av en eller annen grunn skulle få det inn i munnen, eller bare lukter på det og rygger, for ikke å snakke om fisk (og skalldyr) som man ellers skulle tro var lekkert; det lukter hun såvidt til, før hun rygger og nekter å nærme seg stedet igjen før det er fjernet.

Vil nevne til sist at hun aldri har vært av den glupske typen. Av rase er hun jo sterkt måteholden, i tillegg har hun for vane å skulle lukte og undersøke nesten hver bit jeg gir til henne før hun tygger og svelger det (uten å være særlig kresen; etter undersøkelsen spiser hun det meste – unntatt rått kjøtt), selv om det er de lekreste ting – og hun vet det!

Har du noen idèer eller tips til hvordan man venner hunden til rå mat? Smøre det inn i leverpostei?! Håper så sterkt at den delen av min hunds naturlighet ikke er «ødelagt».

På forhånd takk!
Vidi M.

Svar fra Jan Vidar Dahle

I stor grad er måten hunden din spiser på en tillært vane, både hvor fort den spiser og hva den spiser. Enkelte hunder kan vennes til en ting, og så må man liksom begynne helt forfra igjen ved skifte til noe uvant. Da er løsningen gjerne å blandet maten ekstra godt og gjerne finhakke den. Gi hunden en liten porsjon en gang i døgnet, litt mindre enn du vet den ville spist. Server maten ved å sette skåla med mat i ned på gulvet foran hunden og si ´værsegod´. Ta skåla bort etter cirka ett minutt hvis hunden spiser godt, uansett om maten er oppspist. Hvis hunden ikke er nedi skåla med snuten øyeblikkelig tar du bare bort maten etter cirka 10 sekunder. Ny sjanse om ett døgn. La aldri mat stå tilgjengelig urørt, og unngå å gi mer enn hunden spiser med en gang.

Hunder som bare får mat når de spiser fort og øyeblikkelig får bare i seg det de spiser fort og øyeblikkelig og dør av underernæring etter to til tre måneder om de ikke spiser fort og øyeblikkelig. Du kan ta det helt med ro. Hunden din kommer til å spise det den trenger og kommer ikke til å bli underernært. Men de første to eller tre døgnene skjønner den kanskje ikke poenget. Det tredje eller fjerde døgnet vil den skjønne poenget MEGET GODT.

Høres dette fælt ut, syns du? Du skal i hvert fall vite at det virker, og at viltlevende hunder og alle mine hunder lever med denne situasjonen bestandig og strutter av sunnhet og matglede. Og den dagen hunden virker for tynn eller er syk har den virkelig hjelp av å være drillet i å spise når den får sjansen. Min filosofi er at hundene aldri skal ta mat som en selvfølge. Mat skal være et gledessjokk for dem, en overveldende nyhet. Ett døgn per uke får de ikke mat i det hele tatt, så sant de ikke ligger i hardtrening, og jeg er nøye med å ikke være nøye med tidspunktet de får mat på – dette varierer litt, for å skape uforutsigbarhet og opportunisme. Jeg må også legge til at hundene mine får mat opp til fire ganger i døgnet i perioder med mye trening, og åtte ganger i døgnet i langdistanseløp (hundekjøring), og at jeg derfor har stor, stor nytte av at de har lært å elske mat og raskt hugge innpå.

Husk rent og friskt vann tilgjengelig hele tiden.

Jan Vidar Dahle