Jeg har en dvergpuddelhann på snart 4år,som jeg har trent endel lydighet med.Den første tiden trente vi bare hjemme,men det siste året har vi trent sammen med andre folk og hunder ved vår lokale hundeklubb.Jeg har virkelig blitt hekta på dette med å trene hund,-og har fått lyst til å være med å konkurere med hunden min.Han har blitt riktig så flink i det siste.Men,-det er nemlig et men her….!Han trekker seg når fremmede skal ta tannvisning på ham.Dessuten virker det som om han reagerer noen hakk mer enn andre hannhunder på lukten av løpske tisper.Da reagerer han med å bli helt låst,-han står bare mest mulig i ro og lukter og skjelver.Hann snur hodet bort fra godbiten,-og leker blir også helt uinteresante.Ellers elsker han å løpe etter kongen,og er veldig glad i godbiter.jeg bruker begge deler til å belønne med når vi trener.Jeg har prøvt å snakke hardt til ham ,og tatt ett lite rykk i båndet i forsøk på å vekke ham til å ta kontakt med meg men til ingen nytte.Dette er så frustrerende,-har dere noen gode råd å gi meg?For noen dager siden prøvde vi oss for første gang i en lydighetskonkurranse.På området hvor denne ble avholdt ble det nesten daglig trent masse med hund,og jeg merket med en gang vi kom inn på området at her var det massevis av løpetidslukt.Alt ble helt misslykket,-han klarte rett å slett ikke å bevege seg inne i ringen!Detble mange nuller.Men jeg er likevel ikke mer skremt enn at jeg har lyst til å forsøke dette en gang til snart.Men hva synes dere? Synesdere jeg bør prøve å få bukt med våre to store problemer først,eller er det greit å konkurere litt samtidig som man forsøker å bli bedre?Hunden min er jo snart 4år,så jeg har ikke lyst til å vente så lenge heller…..
Ja,nå venter jeg spent på gode råd fra dere…
På forhånd takk!

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei
Beklager at det har tatt så lang tid å svare. Jeg ser ikke noe ivegen for at du kan konkurrere mens du trener på å løse de problemene du skisserer, så lenge det ikke får deg til å miste motet. Det er vanskelig å trene vekk interesse for tisper hos hannhunder som er veldig opptatt av tisper. Det betyr ikke at det er umulig, men at det kanskje er mer hensiktsmessig å prøve andre tiltak. Kastrering vi vanligvis redusere interessen for tisper, men for mange er det selvfølgelig et litt vel drastisk tiltak. Da kan et godt alternativ være kjemisk kastrering. Det aktuelle medikamentet heter TARDAK, som er et antiandrogen. En del veterinærer har dette preparatet som er å fortrekke framfor det som tidligere het Perlutex. Vanligvis skal de ha sprøyte nr to 8 dager etter den første og deretter nok en sprøyte etter 3 uker. I mange tilfeller er det nødvendig med alle tre srøytene for at en skal ha noen effekt. Eventuell effekt varer i drøye to måneder, og kan gi deg basis for å vurdere om kastrering kan avhjelpe problemet.
Når det gjelder den usikkerheten hunden din viser ved tannvising er det vanligvis nødvendig å legge opp til et treningsopplegg som gir hunden mulighet til å gradvis venne seg til dette. Se for deg hele tannvisningen som en tegnefilm, hvor hvert ”bilde” representerer et steg på vegen. ”Filmen ” starter rett før hunden begynner å oppleve ubehag. Belønn hunden for at den klarer å sitte rolig nå noen strekker hånden mot den, deretter mot munnen, deretter berører kjeven, deretter en tann, to tenner etc. Del det opp i å mange steg som nødvendig, belønn hver gang for at hunden klarer å sitte rolig. Det er en ubetinget fordel å bruke klikker i denne treningen, så jeg vil anbefale deg å sette deg inn i den teknikken hvis du ikke allerede har gjort det.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS