Hei på dere!
Jeg har 2 hunder – en 3/4 schæfer og en basenji – som begge er «ypperlige» båndtrekkere. At den lille trekker kan jeg leve med, men den store,Pippen, er det verre med – hun er råsterk. Normalt har jeg lært hundene mine å gå pent i bånd mens de var hvalper og da var det ingen problemer. Når det gjelder Pippen fikk hun overhodet ingen trening/opplæring før hun var over 2 år pga. vi hadde et kreftsykt barn og hundene ble ikke trent i den perioden. Det har vi forsøkt å gjøre godt igjen etterpå. Pippen er kjempelydig (og delvis klikkertrent) – hun går nydelig på plass og kan kommandoen «gå bak» men å gå «vanlig» i bånd er det verre med. Da inntas lav beinføring og 4-hjulstrekkeren settes på max.

Vi har prøvd følgende:
1. Stoppet hver gang hun trakk i båndet, ros når hun slakket båndet og tok kontakt, fortsatte deretter å gå
2. Stoppet hver gang hun trakk i båndet, ventet til hun slakket båndet og tok kontakt før vi gikk videre (som 1 men uten ros)
3. Stoppet hver gang hun trakk i båndet, ventet til hun slakket båndet før vi gikk videre (ventet ikke på at hun tok kontakt)
4. Stoppet hver gang hun trakk i båndet, klikk så snart hun slakket på båndet.
5. Som ovenfor men også klikk når hun gikk med slakt bånd
6. Gentle leader, ros for å ta kontakt og slakke båndet

Det her høres kanskje ut som jeg har prøvd en masse på kort tid, men jeg har altså holdt på med dette i 2 år . Hvert opplegg har jeg prøvd ca. 1 måneds tid – hvor jeg riktignok ikke har greid å være helt 100 % konsekvent – men dog ganske bra forholdene tatt i betraktning (har kommet for sent på jobb mange ganger for det tok så innmari lang tid å lufte bikkja om morgenen..). Har dere noen flere forslag på ting man kan prøve? Det er et par ting jeg lurer på. I oppleggene jeg har lest om går det på at hunden skal ta kontakt når man stopper pga. trekkingen. Hva er hensikten med det? Hva slags respons skal man gi – og hva hjelper det på trekkingen at hunden tar kontakt? Pippen tar øyeblikkelig kontakt så snart jeg stopper opp, men hun trekker like forb.. etterpå. Videre lurer jeg på om Pippen overhodet kobler alle disse stansene med at hun trekker, det virker ikke som hun skjønt poenget i det hele tatt, trekking er bare noe hun gjør akkurat som hun puster eller logrer. Timing er selvfølgelig veldig viktig og det er vanskelig å anslå likt hver gang hva som er trekking. Jeg har båndet rundt hånden og definerer det som trekking når jeg må holde igjen for at hånden ikke skal bli «dratt avgårde». Det er selvfølgelig en viss slingringsmonn i denne skalaen også, men jeg er rimlig sikker på at hunden kjenner draget – men hun enser det visst ikke! Så har dere noen gode råd for en hund som har flere år bak seg med skikkelig forsterkning på trekking – eller skal jeg definere trekking som en «livsstil» (kan jo prøve positiv trening av meg selv, «jeg LIKER at hunden min trekker», «jeg liker å glede andre mennesker ved at de får se meg karre gjennom sølegrøfter, og forsøke å løpe fortere enn jeg detter på glattis så de får seg en god latter», «min hund trekker for jeg VIL det(!)» etc. etc.)

hilsen Tonje

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Tonje!

Det er vanskelig å gi noe sikkert svar uten å ha sett deg og hunden i aksjon. Ofte er det små justeringer som skal til for å gjøre hele forskjellen.

Jeg regner med at du trener en del med hver hund alene. Det er vanskelig å drive nyinnlæring med to hunder samtidig. Hvis treningen ikke går framover er det vanligvis noen av disse tingene du se nærmere på:

1. Kvaliteten på belønningen
Er belønningen du tilbyr for å gå pent bedre enn gleden ved å komme seg fort framover ved å dra i båndet? Husk at bare ros sjelden har noen forsterkende effekt. Kvalitetsgodbiter som serveres på en skikkelig måte bruker å være mer effektivt.

2. Forsterkningsfrekvensen
Ikke trapp ned forsterkningsfrekvensen for fort. Start med å klikke og belønne når hunden går en meter pent i bånd (eller bare står rolig ved siden av deg med slakt bånd). Deretter må hunden gå pent i tre skritt før du klikker og belønner, så fem skritt, to skritt igjen, sju skritt osv… Hvis du jobber deg tålmodig opp til 20-30 skritt med hver enkelt hund er den verste jobben gjort.

Tenk også på at du bør forsterke oftere de første gangene du trener i en ny situasjon. De første gangene du trener med begge hundene bør du forsterke oftere. Det samme gjelder når du går tur på en ny plass der det er mange spennende lukter.

3. Timingen
Blir riktig adferd forsterket? Pass på at du klikker når båndet er slakt. Samtidig bør du unngå at hundene blir forsterket for å dra. Det er sannsynligvis det som har skjedd litt for mange ganger. Når man ikke greier å være helt gjennomført vil hundene sannsynligvis bli forsterket for å dra i båndet (kommer seg fortere framover) mye oftere enn de blir forsterket for å gå i slakt bånd.

4. Andre ting…?
Får hundene nok mosjon? Får de også springe løse av og til? Blir de mentalt aktivisert (trening, søksøvelser osv)? Dette kan i mange tilfeller være bedre å fokusere på denne delen enn selve gå pent-treningen. Man bør hvertfall ha det i bakhodet hvis ting ikke går framover så fort som vi kunne forvente.

Det vanskelige med bånddraing er at hundene trener seg selv hvis vi ikke følger med hele tiden mens treningen pågår. En hjelp til kroniske båndtrekkere kan være å bruke halsbånd under trening og f.eks. en sykkelsele når du ikke har tid til å trene (men alikevel må gå fra A til B). En gentle leader kan også være til god hjelp i slike situasjoner. GL lærer ikke hunden til å gå pent, men forhindrer hunden i å bli flinkere til å trekke imellom dine treningsøkter, og det er viktig.

Lykke til videre med treningen!

Morten E.