Hei.
Jeg vil fortelle om en litt rar episode jeg hadde med min hund.

Den hadde fått et tyggebein som den nesten hadde spist opp. Men det var en liten bit gjen. Jeg holder på med mitt og legger ikke så mye merke til ham. Plutselig kommer han bort til meg, står der med beinet i munnen og ser helt rar/»fårete» ut. Så begynner han å pistre, han som nesten aldri pistrer. Han flytter urolig på seg, logrer innsmigrende, mens han skotterpå meg, og ser seg rundt .

Jeg begynte å lure på hva det var, og plutselig slo det meg at han lurte på hvor han kunne legge beinet. Dette høres sikkert helt dumt ut. Han pleier nemlig å gjemme slikt i sofaen, og det liker ikke jeg, da ber jeg ham ta det med seg et annet sted. Han gjorde dette, og jeg viste ham at han kunne legge det bak døra.

Det jeg nå lurer på er om hunder kan formidle slik? Er det jeg som menneskeliggjør ham? Hvordan ville du tolket dette?

Det hører med til historien at han roet seg helt ned da beinet var gjemt bak døra. En stund senere spiste han det opp.

Svar fra Turid Rugaas

Det er slett ikke menneskeliggjøring – du har derimot evnen til å lese hunden din og forstå hva den prøver å fortelle deg – det er dessverre ikke mange som bryr seg om å prøve engang.

Hunder har tenke-evne de også, selv om det ikke er på akkurat samme måte som oss. Jeg har opplevd mange lignende tilfelle, men ikke akkurat det med et sted å gjemme beinet ! Den var ny.

Hunden din spurte deg om hjelp til noe, og du forsto hva han spurte om – fortset å være like forståelsesfull, så vil du få mange fine opplevelser med hunden din.

Senest i går kom den ene hunden min og hentet meg da jeg ikke hadde hørt telefonen på kontoret.

Turid Rugaas