Hei Turid

Jeg vil først takk deg for en veldig bra bok.
På talefot med hunden. Er akurat ferdig med den.

Jeg har en blandingshund, bourder coliie og annet gjeterhund. Hun er 15 mnd og går godt overens med de fleste hunder.

Mine foreldre har en liten Tibetansk spaniel som er en sint liten frøken. Hun er veldig snill med mennesker og spesielt barn men hun aksepterer ikke andre hunder, spesielt ho hunder.
Kommer det ho hunder i nærheten jager hun dem bort med knurring og høylytt bjeffing.

Jeg har tatt henne litt i lære og nå kan jeg gå på tur med henne og min hund uten at det blir slåsskamp. Probleme er nå hun er sammens med sin eier så vil hun ikke høre på andre og hun er like knurrete igjen.
Kan jo si at hun er omplaserings hund og hun fikk mye juling før oss de forige eieren. Nå er hun trygg på mennesker men ikke på andre hunder.

Min stefar skjønner ikke at det er han som er sjef og ikke hunden. Nå skal han reise bort og jeg får sjangsen til å venne de to hundene i lag mere. Men er det ikke lurt at han også sier klart fra til den lille hunden hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Hvordan skal jeg få den her lille hunden til å føle seg trygg på andre hunder? Vi kan ikke dra på påske tur i lag engang får da fyker de to hundene i hop. Er bare jeg til stede med de to så går det bra.

Svar fra Turid Rugaas

Dette har for det første ingenting med sjefsrolle å gjøre. Du kan ikke begynne å «sjefe» en slik hund. En annen ting er at hvis hunden skal lære noe, så må eieren trene, det hjelper ingenting at andre gjør det. Jeg synes det er veldig betenkelig at du skal ha disse to hundene sammen, hvis den lille hunden ikke tåler andre innpå seg. Du må rett og slett skille dem for å unngå at noen blir skadet. Jeg tviler på at du kan vende den lille hunden til å være sammen med andre på den måten. Det blir for tett, og det blir altfor vanskelig. Det er ikke slik en går fram.

Hvis du skal jobbe med dette, så MÅ eieren være med på det. Og vi starter med andre hunder på så lang avstand at hun kan godta at de er der, og få mye ros og beløning for å se på dem og være rolig. Etterhvert så går en nærmere, så gradvis at hunden greier å takle det. Det er flere ting å passe på, som at en ikke går rett mot noen, men ut i bue og endrer retning. At bandet er slakt og ikke blir dratt i. At en ikke gir hunden oppmerksomhet på det hvis den skulle begynne å bråke.

Hvis en jobber seg fram på denne måten vil de to hunden kanskje kunne være sammen på tur, men tvilsomt når det blir trangt som innendørs, i forbindelse med mat og andre konkurransesituasjoner.

Turid Rugaas