Jeg har overtatt en 14 mnd. gammel hann hund fordi hunden ble «helt umulig» hos tidligere eier. Selv har jeg bare positivt å si om hunden, bortsett fra dette ene: han biter. Når han er glad (klyper), når han er frustrert (tygger på meg)noen ganger når jeg forsøker å flytte på han fysisk (angriper), noen ganger når han får irettesettelser (knurrer og øker på til angrep). Han biter altså både på en vennlig og i en uvennlig måte. Jeg har aldri gjort han fysisk vondt og jeg blir sjelden sint på han. Jeg er ikke redd for han. Jeg opplever også at han et langt stykke på vei samarbeider med meg om å løse problemene. F. eks. var han veldig hissig når han hadde gnagebein, men knurrer han til meg nå så snakker jeg ganske rolig til han og det ender med at han gir meg beinet, selv om jeg ikke har bedt om å få det. Jeg kan også kommandere «sitt» i en situasjon hvor han knurrer til meg med det resultat at han legger seg ned og viser buk.

Han har altså ingen sperrer på det å bruke tenner på mennesker og jeg lurer på hvordan jeg kan gripe tak i det problemet. Er det mulig å avtrene han? Han er veldig lærevillig.

Jeg skal gi deg et eksempel på en helt hverdagslig situasjon som kan resultere i et angrep. Han hopper opp i sofaen. Jeg sier «nei», «gå ned». Ingen reaksjon. Jeg går bort til han og tar tak i kroppen hans. Han knurrer. Jeg forsøker å løfte han ned og han angriper. Neste gang han hopper opp i sofaen, så vil han enten hoppe ned igjen fordi jeg sier det, godta at jeg løfter han ned, eller angripe igjen. Han kan altså angripe om jeg fysisk forsøker å avbryte handlingene hans. I de aller fleste tilfellene er han vennlig og godtar korreksjoner.

Jeg vet ikke om du vil synes jeg har vært dum som ikke har respektert hans knurring og gått unna i enkelte situasjoner – slik at det har resultert i biting, men noen husregler må vi ha dersom vi skal leve sammen og på en måte har det fungert at jeg godtar all bitingen mens jeg forteller han om at «dette er en regel». Bortsett fra fellesnevneren «fysisk avbryte handlinger», så ser jeg ingen mønstre i når den sinte/redde? (han virker ikke redd)bitingen oppstår. Jeg vet ikke hva han har opplevd tidligere, men det virker kanskje som om noen har tatt han og straffet han altfor hardt i lignende situasjoner? At han har en dårlig assosiasjon? Jeg har ihverfall oppdaget at det fungerer mye bedre om jeg gjør stemmen min blid i en situasjon hvor han knurrer, at det beroliger han, mens det å gjøre stemmen streng virker motsatt. Nå «får jeg ikke lov» til å skrive mer her, er visst noen som vil ut.

Svar fra Turid Rugaas

Først og fremst må du la være å sette hunden i en forsvars-posisjon. Han har tydeligvis ganske sterke negative erfaringer fra ett eller annet sted. Ikke bli sint, prøv å være smart, finn på ting for å få ham ut av situasjoner. Lær ham å gå ned, så du kan si det på avstand, og belønne det med godbit og ros. Lær ham å slippe på samme måten, eller komme til deg med tingene. Men først og fremst unngå provokasjoner og situasjoner han reagerer på. Knurrer han, så har du gått for langt på en eller annen måte, og så må du lære av det. Bitingen er antagelig varsel-biting i situasjoner hvor han blir utrygg – få ham til å sette seg – ikke ved å bruke streng stemme men holde fram handa og en godbit. Vent 3 sekunder mens han sitter og er fokusert på hanfa di. Gi godbiten.

Jeg ville ikke snakke til ham med blid stemme når han knurrer, det er direkte belønning for atferden. Unngå å gi oppmerksomhet på det, gi et dempende signal, eller helst unnbgå å sette hunden i den posisjonen. Da vil det raskere gå over, når han føler seg mere og mere trygg på åikke få straff.

Jeg vet ikke hvor hardt han biter, men hvis han biter hull, så kan det vær3e vanskelig å avlære. Den beste veien er da å gå om å unngå provokasjoner, bruke tid og tålmodighet, og så vil det bli mindre og mindre. Er det bare klyp, så er det ihvertfall bare et varsel, og det betyr at han føler seg truet. Så ikke tru ham !

Legger han seg med buken opp, så er det altfor, altfpor sterkt, og tyder på at han er skikkelig redd.

Gå inn for å få et godt og tillitsfullt forhold dere imellom, det er MYE, MYE viktigere enn at han skal ADLYDE hele tiden.

Turid Rugaas