Hei!
Jeg har en cockertispe på 17 måneder som liker å «plage» katten vår.Hun følger etter ham nesten hvor enn han går( inni huset)og skikkelig ypper seg.Jeg synes litt synd på katten,fordi hunden er så innpåsliten.Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette.Det er nok en blanding av vokting og jaktinstinkt som gjør at det blir slik.Dette er vel ganske vanskelig å gjøre noe med,da det er så integrert i hundens instinkt?Det å kjefte på hunden kan vel muligens bare gjøre det hele verre?
Også en ting til.Finnes det noen lur måte å lære hunden til å ikke «yppe» seg(bjeffer og skal frem til dem) mot hester/kuer?Hun virker litt hodeløs når det kommer til disse dyrene.Skjønner liksom ikke helt at disse må hun passe seg for.Målet er liksom at vi skal kunne ha henne løs der det er slike dyr i nærheten.Vi bor på gård med kuer,så det ville jo vært ganske praktisk hvis vi hadde fått til det.Men det er kanskje ikke så lett?Har du tro på at denne voldsomme interessen for disse dyrene vil avta med årene når hun ikke lenger er så grusomt nysgjerrig? Takk for svar!!
enda et cocker-spørsmål
Svar fra Turid Rugaas
En cocker har mye jaktinstinkt i seg, og liker å være aktivisert med noe, så jeg regner med at det er en blanding av disse tingene når den går etter katten hele tiden. – Både det og bjeffingen på kuene kan muligens bli bedre hvis dere aktiviserer henne med noe, altså trener med hunden litt hver dag på ting som kan interessere henne, og samtidig gi et bedre forhold dere imellom. Hunden må tas fra muligheten til å bjeffe på kuene (være sammen med dere inne, og sammen med dere i band ute, gå turer med henne andre steder en periode, tren med henne (søk, spor, tricks, hinder – hva som helst hunden liker. 10-15 min pr dag kanskje).
Er en veldig nøye med å ta fra henne sjansen til å bjeffe på kuene en periode, så kan en etterhvert begynne å trene på å få hunden til å gå forbi kuene og følge med deg istedet, så kanskje sitte og se på dem og få ros og belønning for å gjøre deyt rolig (på avstand til å begynne med).
Kanskje vil hun om en stund (LANG stund) kunne gå løs på gården, kanskje ikke. Det kommer an på hunden, på treningen, osv. Jeg har hatt en hund som aldri ville gi seg overfor hestene, og måtte passes hele livet, mens den ene av dem jeg nå har har sluttet helt. Kanskje fordi jeg vet bedre nå hvordan jobbe med det, eler om det også er hundens natur – ikke godt å si.
Kjefting og sinne og rykking i bandet og masse annet vil bare gjøre det verre, det er helt klart. Teknikken jeg bruker mest er å gå litt fram og tilbake med hunden i band et stykke unna (så langt at hunden er rolig), og rose og belønne hunden når den ser mot kuene (hestene) men følger meg. For å få den til å følge deg med slakt band, lager du en lyd (smekk med tunga, klappe deg på låret) og rose, belønne med en gang hunden snur seg etter lyden. På den måten kan du veldig lett få hunden med deg en annen vei. La hunden kikke på kuene, men følge deg. Gå med sida mot kuene, ikke mot dem. 10-125 min trening, kanskje ikke så mye engang de første gangene.
Etterhvert skal hunden lære at å se en ku betyr gå til mor og få belønning, istedet for å bjeffe på dem. Det er sikkert usikkerhet for de store dyra som gjør at hun bjeffer, og litt spenning ?! Hun blir litt opphisset, og det skal vi roe ned.
Det er vanskelig å beskrive dette slik at jeg er sikker på du får det til, så du får bare prøve.
Turid Rugaas