Hei!
Advarsel: dette ble et laaaangt spørsmål!
Vi (mor, far, sønn på 9 og datter på 5) har som vår første hund en storpuddel hann som nå er snart 9 mnd. Han har vært på valpekurs, vi har lest flere bøker, blant annet din om de dempende signalene, og vi har fått tilbakemelding fra hundetrener Anna Tofastrud på at han som valp virket veldig trygg og harmonisk. Glade var vi …
Han var helt OK å stelle, sjekke tenner på, klippe klør etc. Han viste alle tegn til å høre til i flokken, viste stor glede over alle familiemedlemmer som sto opp/kom hjem, men roet seg fort på de fleste plasser han var med. Han har vært med på mange ulike situasjoner, som byturer, mini-fotballkamper, andre hunder, hundeutstilling m.m. Hovedinntrykket vårt, og flere med oss, var at han var svært trygg.
Nå har han endret adferd, og vi vet ikke helt hva som er naturlig for en ung mannehund og hva vi eventuelt bør reagere på og gjøre noe med.
Først og fremst er det kloklippen. Denne går ikke greit lenger. Han er tydelig på sine signaler, slikker seg (han er sort), trekker leppene opp og lager advarende strupelyder. Bakbena går greit, men ikke forbena. Det hender han også napper skikkelig etter meg, men da blir han veldig «ydmyk» etterpå, og logrer og slikker hendene mine. Jeg har gjort dette ukentlig siden mars, og prøver å gjøre det på samme måte nå, rolig, vennlig, «dempende» og bestemt med belønning. Prøver å ikke kjefte… På meg virker han ikke redd, men sint, selv om jeg selvfølgelig ikke er sikker på det. Han er aldri blitt «skamklipt», men jeg har to-tre ganger vært litt langt inn, slik at det har piplet en dråpe blod (ingen sprut og ingen drypping). Han har ikke gitt uttrykk for smerte da, utover det ene rykket i labben. Det er noen uker siden sist dette skjedde. Nå begynner jeg å bli redd for at han en gang skal bite meg, og er redd for at min engstelse skal smitte over på ham.
Den andre adferdsendringen er uro og mer gira oppførsel. Vi merker dette ved at han nå oppfører seg som litteliten igjen, han følger oss fra rom til rom. Han logrer og småhopper hele ettermiddagen og vil gjerne slikke oss på hendene når vi går forbi ham. han deltar fortsatt på de aller fleste av familiens aktiviteter, sover fortsatt på vårt soverom. Han virker stressa, uten at vi finner ut hva som skulle ha utløst dette. Riktignok har han hatt to turer til veterinær de siset dagene (slukt ting som måtte kastes opp), men endringen inntrådte før det.
Vi tar hundeholdet vårt på alvor, han er rimelig lydig og får både ren mosjon og tanketrening, selv om det nok blir litt lite av det siste i den senere tid. Vi har lagt på en oppdragelse med kun positiv forsterkning. Han står ikke ute i bånd alene, men er alene fra ca 4 til ca 7 timer hver arbeidsdag. Da har han tilgang til hele huset og finner ikke på noe tull utover å gnage på innersålene i skoene våre hvis de er av rette, svette kvalitet. Jeg finner ingen tegn på at han har steresset hjemme i vårt fravær. Han er også med på jobb innimellom og er da en engel, rolig og vennlig mot alle. Jeg tror ikke han er overbeskyttet, andre hunder ser ut til å oppføre seg greit mot ham, og han virker OK selv om han fortsatt har litt jyplingtendenser og er litt brå.
Hva skjer med godgutten vår og hvordan kan vi hjelpe han til å roe seg i dagliglivet og ved kloklippinga?
Vennlig hilsen en ordglad Tove