Vi har en liten valp på fire måneder som er så veldig redd for andre hunder og andre mennesker.
Vi hentet valpen da den var 8 1/2 uke gammel hos oppdretter.
Valpen er veldig snill og grei. Den ble husren veldig snart og er lett å ha med å gjøre, den er rolig og hviler mye.
Litt valpestreker finner den jo på, men den er som sagt veldig snill.
Problemet er at valpen er så veldig redd for andre mennesker og dyr.
Vi har hatt den med oss på besøk til foreldre og venner, men når vi er på besøk så vil den helst bare ligge ved bena våres (får den velge så vil den ligge i fanget våres, det er visst tryggest), den er lite interresert i de «fremmede» menneskene, og kommer de for nær ham hyler han og gjemmer seg og knurrer mot dem. Den er tydelig usikker og vi lar derfor ikke «fremmede» få gå bort til valpen når den er redd. Etter en stund er ikke valpen så redd mer og kan gjerne hilse forsiktig på de fremmede, men han er lite interesert i å leke med dem eller få klapp etc fra dem.
Når vi har med hunden ut så springer den og gjemmer seg med engang den ser mennesker eller dyr.
Vi har tatt den med på besøk til folk vi kjenner som har små hunder som ikke virker så truende på valpen og da leker den med dem etter en laaaang «tilvenningstid». Nå lurer vi på å gå valpekurs med valpen, men er redd for at mange store ukjente hunder vil skremme vettet av den.
Hva gjør vi feil siden hunden er så redd? Vi bruker ikke fysisk straff når den gjør noe galt, bare et bestemt nei eller avledning.
Den har ikke dårlige erfaringer med fremmede dyr eller mennesker som vi vet om.
Vi er en familie på fem – to voksne barn og en tolvåring, vi prøver å ha samme grenser for hunden så den ikke skal bli usikker på hva vi forventer av den.
Det virker som om hunden rett og slett ikke bryr seg om andre enn sine egne familiemedlemmer, han virker rett og slett uinteresert i å ha kontakt med andre mennesker og dyr. Men han er utrolig kjærlig,hengiven og leken med sine familiemedlemmer.
Jeg bekymrer meg kanskje unødig, men er redd for hvordan hunden vil klare seg når den blir eldre om den fortsatt skal være så redd fremmede. Er redd den kan bli aggresiv mot fremmede mennesker og dyr (den knurrer og bjeffer på dem når den er redd).
Har du noen råd til oss så tar vi takknemlig i mot dette.

Hilsen «hønemor».

Svar fra Turid Rugaas

Dere har tydeligvis fått en valp som har fått lite sosial tilvenning hos oppdretter – eller i overdoser, noe som er mindre sannsynlig, men det hender. En slik valp trenger veldig forsiktig, skritt for skritt, sosial trening. Det vil si treffe annen hund som er voksen og fornuftig og vet hvordan den skal håndtere redde valper – dem er det mange av. Får valpen tid på seg ved slike møter til å ta initiativ selv, så er det den trenger.

Valpekurs er det siste dere bør gå på. Valpen kan få alldeles sjokk, noe som kan være vanskelig å komme over. Finn heller en hund å gå litt sammen med (10-15 min) helt på valpens premisser, og fortsett med denne sosiale treningen hele oppveksten, valpen vil tåle lengre tid sammen med andre og mere trening etterhvert.

Jeg reagerer på at dere sier bestemt nei til hunden. En usikker valp som får et bestemt nei når den er fokusert på hund eller menneske vil kunne lære vceldig fort at de er farlige. Husk at hunder lærer ved direkte assossiering, og de vil raskt lære å bli redde og gå i forsvar. «Bestemt» nei betyr faktisk også at valpen vil oppfatte det som aggresjoner fra deres side. Jeg sto for noen uker siden og så på en 4 mnd gammel valp på gata, som i løpet av 7 sekunder lærte å bli redd for mennesker, nettopp fordi eieren sa bestemt nei når den prøvde glad og lykkelig å ta kontakt med noen. Den har vært redd for mennesker siden.

En så følsom hund er så utrolig lett å dirigere ved hjelp av nesten umerkelige tegn, uten sinne, aggresjoner eller annet ubehagelig i seg. Det kan dere få noen til å hjelpe dere med å få til.

Denne valpen trenger først og fremst :
– trygghet og vennlighet
– tid på seg for å finne ut av situasjoner
– avstand nok til å kunne betrakte ting på sin måte uten å bli engstelig – hunder
er først og fremst visuelle, og kan vurdere ting på god avstand
– litt av gangen sosialisering med flinke hunder og valper på sin egen størrelse
eller mindre – men voksne er like viktig.
– gradvis og litt av gangen miljøtrening for å lære å takle verden. Det vil si gå litt forskjellige steder, med liten eller ingenting å bli engstelig for, – det kan være noe nytt å se på, høre, snuse på helt i sin egen takt. Bare følg med i slakt band og la valpen finne ut av ting.

Besøker eere noen, så la valpen gå rundt alle steder og undersøke huset/stedet – la heller folk trekke seg litt unna, så hun tør å gjøre det.

Utforskning er viktig for å bli trygge og selvsikre, lære å takle ting, og føle at de kan. Ikke mas, bare la hunden prøve.

Bruk av sansene er viktig for en hunds utvikling, så søke ting eller gå litt spor bør dere også gjøre. Lydighet er fullstendig meningsløst for en slik hund, så vent med de tingene. Det er helt andre øvelser som vil bygge opp en valps selvstendighet.

Andre ting som kan spille en rolle for denne typen engstelse er mosjon, lek, mas, – blir det litt for mye av noe av dette, så blir de fort stresset, og når stresset stiger så stiger også forsvarsmekanismene og «nervøsiteten».

I tillegg til disse tiltakene må dere passe på at dere ikke gir hunden det minste oppmerksomhet på det når hun blir usikker. La henne få ha en «nødutgang» så hun kan gå vekk, men ikke si noe til henne, ta på henne, avled eller lign. Det blir ren belønning for engstelsen.

Følger dere disse tiltakene, så kan det hende dere kan få en ekstra god effekt ved bruk av DAP (feromoner – behagelige hormoner) – en liten sak som stikkes i kontakta og bare står der og sender ut noe som virker beroligende på hunder. Fås hos veterinær og dyrebutikk. Eller kanskje dere burde bruke Bach´s-dråper, blomster-ekstrakter – det kan ha en god virkning på denne lille usikre valpen.

Jeg anbefaler at dere får en privat-time med noen som kan utrede hunden og få rede på litt mere ang. hundens dagligliv, og dermed finne ut riktig Bach´s-blanding, f.eks.

Hvis dere sier hvor dere bor, så kan jeg henvise dere til noen som kan se nærmere på det. Kontakt meg i såfall privat.

Turid Rugaas