Engstelig i forbindelse med flytting

En enslig, eldre dame har en liten hund som betyr veldig mye for henne. Nå har hun nettopp flyttet i ny leilighet og det er i forbindlese med dette at hunden har fått problemer. Hunden er en tre år gammel omplasseringshund som ble mishandlet i sitt forrige hjem. Den har imidlertid roet seg veldig hos sin nye eier hvor den nå har vært et par år og de to har det veldig fint sammen. Etter at hun flyttet har hunden forandret seg totalt og blitt svært engstelig. Den fotfølger eieren overalt og får panikk bare eieren forsvinner inn i dusjkabinettet. Hun kan ikke gå ifra hunden, selv med kjente «barnevakter» blir hunden veldig urolig. Den har selvsagt fått med seg alle sine kjente og kjære ting fra det forrige hjemmet, men det ser ut som om eieren er det eneste trygge holdepunktet i livet. Eneste tidspunktet hunden slapper av er når eieren tar på seg nattøyet og går til sengs. Da tusler hunden inn i buret sitt og legger seg.
Nå lurer eieren på hva hun kan gjøre for å lette overgangen. Hun har fått medisiner mot seperasjonsangst hos dyrlegen, men da ble hunden svært trett og eieren føler heller ikke at dette er noen løsning. Hun er svært bekymret for at hunden skal bli sitt «gamle jeg» slik den var da hun overtok den og hadde vært svært takknemlig for råd om hvordan hun skal få den til å føle seg trygg i sitt nye hjem.

Svar fra Turid Rugaas

Det går helt v seg selv, men det tar litt tid. Ikke lag en masse styr rundt det – la hunden dilte etter henne, gjør som før. Flytting kan være veldig traumatisk for hunder, og de bruker ukesvis på å finne seg til rette. La den få en 6-8 uker og se om det blir bedre etterhvert.

Få damen til å ta henne rundt i området og kanskje finne noen kamerater å være sammen med, eller andre stimulanser.

Hvis medisinen var Clomicalm, og hunden ble trøtt, så har dosen vært for høy. De fleste dyrleger er ikke flinke nok til å sette riktig dose, men sammen kan de regulere den riktig. Ellers tror jeg faktisk Clomicalm ville være riktig her, da det fjerner frykten bak. Vil hun ikke bruke det, så prøv noen alternative løsninger:
1. DAP – en liten sak som plugges inn i stikkontakt, og som dufter «behagelige hormoner» og har en beroligende effekt. Det er kunstige hormoner som skal gi hundene de samme beroligende følelsene som når d har valper. Da har de dem på ordentlig i kroppen.
Fås gjennokm veterinær, kanskje også enkelte dyrebutikker.

Det er kanskje det jeg ville prøvd først. Men det tar i alle fall tid, og damen får heller være litt mere hjemme noen uker, til hunden faller til ro.

Turid Rugaas