Hei Turid.
Vi har en rottweiler hann på nærmere tre år. Da han var noe over et år begynte han å hoppe mot mennesker når vi passerte dem. På samme tid begynte han også å reagere på andre hannhunder. Hans engstelse for hannhunder kan ha å gjøre med at han på denne tiden ble angrepet flere ganger både fysisk og verbalt av andre voksne hannhunder. Han ble bitt og måtte til dyrlege flere ganger. Om hans utfall mot mennesker og dyr har samme årsak vet vi ikke.
Vi har i ettertid blitt klar over at vi i begynnelsen reagerte helt feil på hans hopping mot mennesker. Vi strammet til når folk nærmet seg, og dermed både hindret han i å bruke sine dempende signaler og påførte ham negative assosiasjoner til møtende mennesker. Før dette startet var han helt fin mot mennesker og vi kunne gå helt avslappet med ham i løst bånd, på turstier og fortau.
Vi holder på å trene med ham nå. Kjører til turområder der han kan se mennesker uten å komme for nær. Når han passerer mennesker i god avstand og bruker dempende signaler(f.eks. snuser veldig interessert i bakken), roser vi ham. Vi føler at han takler dette bra. Vi går kanskje litt langsomt frem, fordi vi er redd for å presse ham.
Men hovedproblemet vårt er gaten der vi bor. Vi bor i et rekkehus, med fellesparkering utenfor feltet. For å komme til bilen eller for å la ham ha en liten tissetur morgen og kveld, må vi gå gjennom gata. Den er trang og mennesker kan komme ut når som helst. Han er spesielt oppmerksom på mennesker her. Står vi utenfor døra og skal inn og det kommer et menneske gående borti gata, nekter han å gå inn. Han vil stå og vente til vedkommende nærmer seg, og hoppe og bjeffe når personen passerer. Vi ønsker ikke å dra ham med oss, men prøver å lokke ham inn. Men dette lykkes ikke alltid, noe som har ført til ubehagelige utfall mot naboer. Vi ser at noe må gjøres litt raskt, for vi kan ikke bli boende her med en hund som naboene er redd for, og vi heller ikke er trygg på. Dette føles veldig tungt – vi kan ha vært ute og hatt en god treningsøkt og så på vei fra bilen og hjem får han et utfall. Hva vil du råde oss til å gjøre, hvordan kan vi trene ham her i nærområdet? Vi er inne på tanken å prøve å sitte utenfor og/eller bevege oss rundt i nabolaget, og gi ham godbiter og rose ham når han ser mennesker. Kort fortalt – vi ønsker råd både om hvordan vi kan trene ham ute der vi kan kontrollere avstanden til andre mennesker, og her i nabolaget hvor mennesker vil komme mye nærmere innpå oss.
Til sist vil jeg bare si at han er en litt engstelig men utrolig kjærlig og flott hund. Vi har lest boken din om hundens dempende signaler. Denne har gitt oss god innsikt i hans adferd og vært til god hjelp i forhold til hvordan vi skal forholde oss når han treffer andre hunder. Vi har blitt mye tryggere på at når han bare får møte en annen hannhund løs eller i løst bånd, klarer hundene å ordne opp på en naturlig måte, uten å angripe hverandre. Det er veldig flott å se dem bruke de dempende signalene til å fortelle hverandre at ingen ønsker trøbbel.
Vi vil sette stor pris på dine råd.

Svar fra Turid Rugaas

Det er ikke så veldig mye jeg kan hjelpe dere med her, for dere bor rett og slett på helt feil sted for å kunne få dette til. Han møter daglig situasjoner han ikke kan takle p.g.a. avstanden og vil dermed opprettholde et høyt stress-nivå hele tiden. Synd at dere fikk en dårlig start når han bråkte på folk, for hadde en fått gjort det riktig i starten, så ville det aldri fått utviklet seg. Men slik det er nå så må en tenke praktisk.

For at han skal lære å takle mennesker igjen, så må en starte med den avstanden han faktisk kan håndtere – og den har dere ikke. De andre tingene en kan gjøre, men som her antagelig ikke vil være nok, er at dere går ut to stykker, og den ene går mellom hunden og det mennesket som får ham til å reagere – altså lage en barriere. Tren også på en lyd for oppmerksomhet (OBS ! IKKE navnet eller et ord) – den teknikken kan dere lese om i min nye bok om å gå pent i band. Tren den inn inne og på rolige steder, og dere vil kunne bruke den i vanskelige situasjoner også. Det er det jeg først og fremst bruker den til. Ved å lage en barriere, og få hunden til å følge deg ut av situasjonen med løst band, er det som kan gjøres.

Dagliglivet er rett og slett blitt for komplisert for hunden deres, og det er så synd, med en så snill og fin hund. Han takler bare ikke tingene. Skal han lære å takle det, så er jeg redd for at dere må finne et annet sted å bo, hvor forholdene ligger bedre til rette. Dere kan jo prøve det jeg foreslo, men jeg tror ikke det er nok.

Dere må også være VELDIG nøye med at dere ikke strammer, rykker, snakker til ham osv når han reagerer. Hold helt passivt, gi ingen reaksjon.

Dere skal få 2 andre ting dere kan prøve også:

Endring av assossiering (krever avstand nok, men det kan av og til holde med å endre retning, så hunden ikke får folk mot seg). Når hunden kaster et blikk mot et menneske, og før han får sjansen til å reagere (her må dere være kjappe !!!) så roser dere med vennlig stemme. Poenget er at han kan lære å assossiere folk med ros og belønning og den positive følelsen rosen gir ham. Så endrer dere retning og går litt vekk, ser han igjen (vær OBS !) så gjenta. – Dette er veldig effektivt hvis dere kan få lagt forholdene til rette så dere får det til praktisk.

Det andre er å bruke medikamenter for å hjelpe ham å få ned stresset. Urte-medisin (Calmer), eller Bach´s blomster-ekstrakter kan være en veldig god hjelp til dette. Ingen bi-virkninger. En del hunde-trenere har lært å blande riktige blomster-ekstrakter til hund, og kan hjelpe med å finne blanding til dere – jeg kan bl.a. gjøre det. Da vil jeg gjerne vite litt mere om hunden først, så i tilfelle dere vil prøve det, så ta kontakt med meg privat, turidrug@frisurf.no.

Turid Rugaas