Min hannhund på 4 år har begynt med en væremåte – når jeg skal gå om morningen murrer han dypt i brystet og snur seg vekk fra meg å går å legger seg under stuebordet.
Han er alene hjemme mellom 7 – 8 timer hver dag (har vært det i flere år), og ifølge naboer er han stille og rolig hele tiden, han ødelegger ingenting og virker svært fornøyt og harmonisk når vi kommer hjem, selv om han noen ganger kan murre i brystet da også.
Min mann mener at dette bør vi slå ned på da ingen hund skal knurre mot eier og derfor har han ved 2 tilfeller korrigert han fysisk (ja jeg vet at dette ikke er din stil, ved å riste i nakkeskinnet og snakke hardt. Resultat – hunden trekker seg unna, krøker seg og ligger murrer.
Kan tillegge at han har vært kjemisk kastrert og dette begynner nå å gå ut av kroppen – så kan dette være hormonsvingninger, en ny pubertet om du forstår hva jeg mener?
Merker at han murrer mer til meg enn til min mann, det er jeg som tar turer, forer og har vask/klipp på hunden – har også trent han siden har var liten valp i hverdagslydighet.
Pga. at han er hissig mot andre hannhunder som var bakgrunnen for kjemisk kast. skal vi nå kastrere fullt ut om noen uker – tror du at denne murringen også da vil forsvinne – og har du noen råd til hvordan vi kan «takle» den skikkelig, dette er ungen min og jeg er svak for han og vil ikke bli fysisk, føler deg helt galt men er dermed på kollisjonskurs med min mann som tror på lederskap og at en hund av og til må taes fysisk som f.eks. når han murrer/knurrer mot eier uten at vi kan forstå hvorfor.
Med takk for gode råd !!
Engstelig/voktene
Svar fra Turid Rugaas
Dette kan gå skikkelig galt om mannen din fortsetter med dette. Knurring er en helt normal måte å fortelle noen noe. Først ville jeg være helt sikker på at det er knurring og ikke godlåter, som mange hunder har. Det kommer litt an på rasen. Mange mistolker denne godlåta og straffer hunden for å vise glede, og det blir jo helt «på trynet».
Er det ordentlig knurring så er det ert varsel om at noe er galt. En hund som knurrer er enten utrygg og i forsvar, eller er syk/har vondt noensteder og i forsvar. Det er alltid et FORSVAR. Og jo, hunder har faktisk rett til å knurre til både eiere og andre om de føler seg truet/presset/redde eller annet, og denne eieren opptrer truende. Forholdet blir i hvertfall ikke noe bedre av det, snarere tvert imot. – Knurring er et signal om at noe er galt.-
Først bør hunden få en grundig vet.-sjekk, så det kan utelukkes at han har vondt/er syk/ har noen plager.
Så må dere se i hvilke situasjoner han knurrer, – evt. finne ut om det er godlåt eller knurring/forsvar. Skriv nøye opp akkurat hva som skjer i forkant av knurringen, det kan si mye om årsaken.
Og hvorfor skal ikke hunder knurre ?! De gjør det til hverandre også, og respekterer hverandre for det. Hvis en knurrer, så holder den andre seg unna. Det er bare et signal til en annen om at noen gjør noe ubehagelig, trenger seg for mye på, posv osv. Det må vi mennesker også lære å respektere. Jeg er sikker på at mannen din også sier ifra til deg og andre mennesker om ting han ikke liker. Og hvis han har lov til det, så må han også kunne respektere at hunden gjør det.
Ved å straffe hunden for knurring, så slutter han å knurre når han føler seg truet, og har dermed ikke noen tydelig beskjed til omverdenen. Resultatet blir som regel at de riktignok hopper over knurringen (advarselen) og går rett på angrepet/bittet når de må forsvare seg.
Se litt nøyere på dette, og t5a kontakt igjen når dere kan fortelle litt mere nøyaktig om situasjonene han knurrer i.
Knurrer han når du kommer hjem, så er det enten godlåt, eller han føler seg truet av måten dere kommer hjem på, – kanskje har mannen vært sint på hunden en gang han kom hjem ? Det kan være nok til at en hund blir usikker.
Turid Rugaas