Jeg overtok en rottistispe,som nå er 15 måneder, for tre måneder siden. Hun hadde skremt eier med en adferd som jeg mener er helt normal for en rottis på et år, hopping, tygging, knurring og slikt. Hun ble omplassert, via en hundeomplassering, en gang men var uheldig med den nye eieren og kom tilbake igjen, så jeg er den fjerde personen som har henne nå. Vi trener lydighet og mye miljøtrening for å sterke mestringsfølelsen hennes.Dessuten mye fysisk trening da hun bar preg av lite mosjon med dårlig kroppskontroll og lite muskler. Hun har tilpasset seg veldig greitt og utvikler seg fantastisk bra.Det vil bli en nydelig dame etter hvert.
Til problemet: Hun er svært opptatt av hvor jeg er og vil være helt nære meg til enhver tid. Jeg jobber natt og har trent henne i å være alene, med vanlige metoder, begynne med en kort stund borte o.s.v. Ingen suksess. Hun har en bur å ligge i når hun er alene.Hun begynner å bjeffe umiddelbart etter at jeg har gått ut døren og fortsetter så lenge hun orker, og det er lenge! Det virker ikke som hun vakter, hun bruker ikke det stemmeleiet. Hun virker heller ikke redd eller stresset da jeg kommer hjem. Jeg trur hun «kaller» på meg.Nå begynner naboene å klage, noe jeg forstår.
Jeg merker at disse omplasseringene har gjort henne utrygg, så jeg trur at det vil gå bedre etter hvert som hun blir tryggere på meg, men jeg kan ikke vente hur lenge som helst for da må vi flytte.
Spørsmålet mitt er om du har noen glupe ideer som retter seg mot bjeffingen spesifikt og som har en noenlunde rask effekt sånn at jeg klarer å holde naboene unna. Jeg er litt desperat nå ettersom jeg vel etter hvert må ta et valg hvis ikke dette løser seg.Jeg trur ikke hun klarer en omplassering til og hun er en flott jente som jeg har blitt veldig glad i og som er fantastisk å jobbe med så jeg vil få dette til.

Svar fra Gry Løberg

Hei

Det høres nesten ut som om hunden har separasjonsangst. Mange hunder utvikler separasjonsangst etter å ha blitt omplassert, men årsaken kan selvfølgelig også være mange andre ting.

Typsik for separasjonsangst er at hunden knytter seg sterkt til eier. Hunden er så knyttet at den har problemer med å mestre å være alene uten denne personen. Hunder med separasjonsansgt kan bjeffe, hyle, tisse, bæsje, ødelegge ting, ha et veldig høyt aktivitetsnivå eller t.o.m. bli selvdestruktive.

Disse atferdene viser de ikke når de er sammen med eier, kun når de er alene. Andre symptomer er at hunden oppholder seg i nærheten av eieren eller er på steder hvor hunden hele tiden har oversikt over hvor eier er. Noen hunder ligger hele tiden ved føttene, andre hunder kan ligge i gangen der den kan se deg. Reiser du deg fra sofaen og går på badet vil disse hunden gjerne bli med på badet – noen blir også engstelige om de ikke får være med inn.

Akkurat nøyaktig hva du skal gjøre vil avhenge av hva du gjør pr i dag, dine vaner sammen med hunden og hvordan hunden reagerer i ulike situasjoner.

Et av tiltakene vil alltid være å trene på at hunden skal mester å være alene, en gradvis tilnærming slik at hunden mestrer situasjonen. Du kan lese litt om separasjonsproblemer her http://www.manimal.no/Artikler/Separasjonsproblemer.pdf

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en atferdskonsulent for å grundig hjelp

Vennlig hilsen
Gry Løberg
www.manimal.no