Har en BC som er 4 år, med diagnosen epilepsi. Har i samråd med veterinær prøvd forskjellige medikamenter forskjellige doseringer. Vi har prøvd fenemal, mysoline, fenemal i kombinasjon med kaliumbromid (flytende)og vi har prøvd kjemisk kastrering. Men hunden vår får fortsatt anfall (hver 14.dg – igår hadde han 3!) Anfallene varer ca. 1 min og artere seg i form av kramper, fråde rundt munn, ukontrollert avføring (urin). Etterpå er han helt «bortkommen» i ca. 1 time. Mitt spørsmål blir derfor: Er det andre ting du har hørt om som kan være verdt å prøve? Er disse anfallene en belasting for hunden (mellom anfallene)? Håper på et raskt og positivt svar, da jeg er fryktelig i tvil i om jeg gjør rett i la han leve med dette. Med vennlig hilsen Espen Brurok

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei Espen
Sender deg en artikkel jeg har om epilepsi. Håper den svarer noen av spørsmålene dine. Du må nesten i samråd med din dyrlege vurdere hvor langt dere skal gå i behandlingen, og hvor mye din hund lider av sin tilstand. Noen hunder blir utrygge og endrer adferd etter flere anfall, mens andre virker lite affiserte bortsett fra tiden rundt anfallene.
Men ofte er det en enorm påkjenning for eiere og gå å vente på anfall, og være redde for disse. Det skal være trivelig å ha hund, både for deg og hunden. Hvis hundens epilepsi er så voldsom og ukontrollerbar at det ødelegger for ditt hundehold, vil jeg ha avlivet hunden. Det høres brutalt ut, men en skal ikke gå rundt med en evig klump i magen. Det blir bare trist for alle parter!!
Hva er epilepsi hos hunder?

Epilepsi (tilbakevennende krampeanfall) er et symptom på en unormal hjernefunksjon, som gir gjentatte anfall. Anfallene kan variere fra endringer i bevisstheden til kramper.

Et typisk epileptisk anfall varer ofte kun få minutter, selv om det for tilskueren føles som lengre tid. Hunder med epileptiske anfall opplever ikke smerte under anfallene. Hvis hunden har regelmessige anfall (mer enn 4-5 anfall årlig, og mange anfall etter hverandre), bør den bli behandlet med medisiner. Varer et anfall mer enn 5-10 minutter, skal du også kontakte dyrlegen.

Hvis de epileptiske anfall blir uløst av spesielle stressfaktorer, som f.eks. trening, foring eller løpetid, skal du som eier endre de situasjoner så langt det lar seg gjøre, så hunden ikke blir stresset. Den slags endringer kan være nok til, at et anfall ikke blir utløst. Hvis årsaken er seksuelt stress, anbefaler dyrlegen at du kastrerer han hunden og steriliser tispen.

Ofte er der ikke noen påviselig ytre faktor, som utløser et anfall, og anfall oppstår ofte mens hunden sover eller i forbindelse med, at den våkner.

Hva er symptomene på epilepsi?

Anfallene kan variere fra ganske lette trekninger eller forstyrrelser i hundens adferd til krampeanfall med bevisstløshet og fråde om munnen. Hvis hunden gjentar bestemte handlinger igjen og igjen, som f.eks. å løpe rundt etter halen sin eller snappe etter fluer og lignende, kan det være tegn på epilepsi.

Noen hunder har en spesiell adferd før et anfall. De kan være kontaktsøkende, angstsfulle eller deprimerte. Etter et anfall er mange hunder forvirret, trette og desorienterende, og noen også midlertidige blinde eller aggressive.

Hvordan kan din dyrlege stille diagnosen epilepsi?

Krampeanfall er et symptom på en unormal hjernefunksjon, som kan ha mange forskjellige årsaker. Kramper hos hunder under l/2 år eller over 6-7 år kan ha andre sykdomsmessige årsaker enn epilepsi. Derfor bør hunder med kramper bli undersøkt grundig, så dyrlegen kan slå fast, om det er snakk om egentlig epilepsi, eller om krampene er oppstått på grunn av andre sykdommer.

Når de forskjellige organers funksjon skal vurderes, er det best å undersøke en blodprøve fra hunden. Blodprøvene kan også fungere som grunnlag for senere undersøkelser, når behandlingen er satt i gang.

Ved mistanke om hjerte-/kretsløpproblemer eller forandringer i bukhuleorganene kan røntgenundersøkelser, EKG(elektrokardiografi) og ultralydskanning komme på tale. Det er viktig å vite, hvilke vaksinasjoner hunden har fått, f.eks. kan valpesyke være årsak til kramper. Hos eldre hunder kan kramper skyldes hjernesvulster.

Hjerneskanning av dyr er ikke allment tilgjengelig i Norge, men blir det kanskje i fremtiden.

Hvordan behandler man epilepsi?

Det finnes effektiv medisiner, som i mange tilfeller kan kontrollere krampene. Målet med behandlingen er at gjøre hunden fri for anfall samtidig som den ikke får bivirkninger av medisinen. Det lykkes ikke alltid 100%, men en vesentlig reduksjon i antallet av anfall, en forkortelse av anfallene eller vesentlig mildere anfall blir betraktet som tilfredsstillende behandlingsresultater.

Behandlingen skal tilpasses den enkelte hund. Det kan gå et litt tid, før hunden har vent seg til medisinen, og dosen er justert, så den passer til den. Det er viktig at dyrlegen kan kontrollere behandlingen regelmessigt via blodprøver, f.eks. ved den årlige vaksinasjonen av hunden.

Når behandling med medisiner som demper krampene blir satt i gang, kan hunden i begynnelsen virke sløv og trett. Det endrer seg normalt etter en innkjøringsperiode på 2-3 uker, når kroppen har akseptert medisinen. Hunden kan bli meget sultne av medisinen, og du bør være oppmerksom på å unngå overforing og fedme. Velg eventuelt et kalorifattig fôr.

Hvis anfallene etter en tid begynner å bli sterkere eller flere på tross av behandling, er det ikke nødvendigvis tegn på at sykdommen blir verre. Det kan og være fordi hunden omsetter medisinen hurtigere. Du bør derfor kontakte dyrlegen, som kan justere medisindosen.

Hvis hunden får en for høy dosering, kan bivirkningene være sløvhet, personlighetsendringer og påvirkning av forskjellige organer f.eks. leveren. Derfor anbefaler dyrlegene, at hunden en gang om året blir kontrollert via blodprøver. På den måten kan dyrlegen bestemme medisininnholdet i blodet og vurdere om der er skjedd påvirkninger av organer, spesielt leveren.

Du bør være oppmerksom på disse punkter, når du har en hund som er i behandling for epilepsi:

• Giv medisinen som foreskrevet.
• Avslutt ikke behandlingen på grunn av bivirkninger i de første ukene. Bivirkninger avtar som regel, og hunden blir igjen normal.
• Ikke avslutt ellet endre medisineringen uten først å kontakte dyrlegen.
• Medisineringen er sannsynligvis livslang. Hvis hunden har været fri for anfall i mer end 2 år, kan du i samråd med dyrlegen forsøke en langsom nedtrapning av medisinen.
• Hvis hyppigheden av anfallene stiger, skal du kontakte dyrlegen for å få en vurdering og justering av medisindosen. I visse tilfeller kan epilepsien være så alvorlig eller utvikle seg så kraftig, at den medisinske behandling ikke kan kontrollere krampene. Derfor kan avlivning bli eneste utvei.
• Hunder som lider av epilepsi bør ikke gå i avl, fordi lidelsen kan være arvelig. Sterilisering bør i alle tilfeller overveies.

Hvordan er fremtiden for din hund, hvis den har epilepsi?

Når sykdommen først er inntrådt, er det som regel snakk om en kronisk (livslang) lidelse. Men epilepsi kan i de fleste tilfeller bli behandlet, så hunden kan ha et normalt liv. Den skal bare ha sin medisin regelmessigt og av og til komme til kontroll hos dyrlegen.

Hvorfor får hunder epilepsi?

Epilepsi kan deles i to former: Den uforklarlige epilepsien og epilepsi som er oppstått som følge av tidligere hjerneskader, f.eks. påkjørsler, oksygenmangel eller infeksjoner. Dyrlegene kjenner ikke årsaken til, at den uforklarlige epilepsi oppstår .Det forskes fortsatt mye på epilepsi.

Hva er risikoen for, at din hund får epilepsi?

Ca. 1 ut av 100 hunder får epilepsi .

Hvilke raser er særlig utsatte for at få epilepsi?

Beagle, tervuren, keeshound, gravhund, labrador retriver, golden retriver og collie er særlig utsatte.

Annen viten om epilepsi hos hunder:

Din hund dør ikke av sine epileptiske anfall, og imellom anfallene feiler det ikke hunden noe!!

Vennlig hilsen Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik