Jeg har en hannhund som i en alder av 4 år har fått diagnosen epilepsi. Han har ikke «synlige» annfall (kramper), men det er alikevel lett å se at det har skjedd noe med han. Utifra hva jeg selv kan se, så har han to varianter av det samme.NR 1) Dette er det som forekommer ofte, han er i innsovningsfasen eller oppvåkningsfasen, og pluttselig setter han i gang med en voldsom kunrrig. Eneste måten å beskrive det på er å si av han kunrrer på innpust og utpust (ikke lett å forklare). Hvis noen tar i han eller kmmer for nære han da så går han til anngrep på den andre hunden min, alldrig (til nå) mennesker. Jeg ser det på den andre hunden FØR kunrringen setter igang, hun forsøker å «liste» seg ut av rommet. NR 2) Dette har bare skjedd 3 ganger, hvorav to av de var langvarige (opptil en time) Første gangen så trodde vetrinæren og jeg at han hadde blitt forgiftet av noe han hadde spist ute, mulig hasj eller annen type dop. Hun turde ikke ta blodprøve fordi han kunne også ha fått i seg rottegift selv om reaksjonen egentlig ikke lignet på det. Det som skjer er at han plutselig legger seg ned, og blir helt fjern og apatisk, for så å bli helt uten respons til omverdenen. Han har innimellom reaksjoner ovenfor meg, men så blir han «borte» igjen. Slimhinnene hans i munnen blir helt hvite og tørre. Når han har disse annfallene gjør han ikke utfall mot den andre hunden. Gjennom hele oppveksten hans har han vært plaget med at han kaster opp gult skumm, noen ganger flere ganger i løpet av en dag/natt. Etter de tre store annfallene har han også kastet opp, men etter de andre annfallene har jeg ikke egentlig sett noe konkret mønster. Det jeg i hovedsak lurer på er om hunden min har det vondt, og om man har noen oversikt over hva som skjer oppi hodet dems etter at de har hatt så kraftige annfall? Han går på medisiner, men må gå på lavest mulig dose fordi han ikke kan holde seg i mere enn ca 3-4 timer på større doser. Han drikker også usedvanlig mye i perioder.

Håper du kan svare meg på dette.
mvh
Kari

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei, Kari!
Det var litt av en historie du kom med! Men det er vanskelig for meg å svare konkret på hva som kan feile hunden din uten å ha sett den og tatt prøver av den. Men noen generelle betraktninger kan jeg komme med:
Vi har tidligere skrevet om at det er mange årsaker til anfall hos hund. Epilepsi er èn av flere. Det at den andre hunden din trekker seg unna FØR «KNURREANFALLENE» starter, kan tyde på at denne oppfatter en forfase av selve anfallet. Denne typen forfase kjenner vi til fra epilepsi på mennesker, og vi vet at dyr (særlig hund) merker disse tydelig. Men det er likevel ikke sikkert hunden din har epilepsi som hovedproblem. Man bør også ta blodprøver for å utrede mulighetene for at hunden kan ha ulike formen for sykdom eller organsvikt (fex lever eller nyre) som kan påvirke hjernen. Det er også viktig å kartlegge om hunden har vært i noen ulykke ell tidligere som kan ha gitt skader i nervesystemet, og om det finnes andre tilfeller i hundens nærmeste slekt.
Som vi ha skrevet tidligere, er epilepsi på hund som oftest en eksklusjonsdiagnose. Det vil si at det er den vi sitter igjen med etter at vi har undersøkt for alt annet. Vi har dessverre ikke tilgang på avanserte instrumenter som måler hjernebølger og -aktivitet, slik som de som brukes på mennesker. Derfor vet vi heller ikke hva som skjer i hundens hode ved anfall.
Vi kan ikke vite sikkert om hunden har det vondt i forbindelse med at den har anfall. Men vi vet at den blir redd og usikker. Utifra dyrevernsmessige hensyn anbefaler vi som oftest avliving av hunder som får gjentatte anfall som ikke lar seg kontrollere av medisiner.
Det viktigste av alt når du har en hund med en slik type lidelse, er at du har god kontakt med dyrlegen din. Ring og spør når du lurer på ting. Fortell ham/henne hvordan hunden fungerer på behandlingen og gi tilbakemelding ved evt endringer hos hunden. Han/hun er den som sitter med sykejournalen og testresultatene og som har best forutsetning til å vurdere tilstanden.

Hilsen
veterinær Margareth B. hals
Tromsdalen dyreklinikk