Hei Turid.
Vi har en boxertispe, snart 3 år gammel som har epilepsi.Hun har gått på medisiner, mycoline i to år, og har vært nesten anfallsfri. Hun har hatt mange plager, av forskjellig art. Bl.a. kvalme, har gått og strekt seg, for så å kaste opp. Dette har skjedd ofte, ukentlig, og hun er sjekket att og fram, for mange tusen kroner uten at noe er påvist. Nå har jeg sjekket bivirkninger ved medisinen, og der står det at det jkan gi kvalme. Derfor prøver vi oss nå på nedtrapping av medisin, med risiko for at hun igjen kan få anfall. Hun har vært helt uten medisin ei uke, og hun har ikke vist tegn til denne adferden denne uka. Grunnen til at vi gjør dette på egen hånd, er at veterinæren ikke vil høre snakk om dette da vi har nevnt det for ham.
Må også nevne at hun for ca 1 år siden hadde noen opplevelser som gjør at hun ikke tolererer menn. Hun er redd dem, og girer seg veldig opp. Vi har gått i «terapi» og lært oss mye der, samtidig som vi selv er oppmerksom hvorfor hun er som hun er, så hun er på gli. De mennene hun kjente før disse episodene i fjor er hun like glad i som før, men nye menn får hun ikke hilse på, det har vi fått råd om. Det vi har sett er at hun etter mye tid sammen med ukjente aksepterer at de sitter, men med det samme de reiser seg, er hun etter dem. Det vil si, knurring, reiser bust, og hiver seg etter dem. Det nytter ikke at de snur ryggen til, eller andre ting som skulle dempe henne.
Må ellers nevne at hun i utgangspunktet var lykkelig og omgjengelig, det er hun selvsagt enda når hun er i lag med de hun kjenner.
Vi innser at hun må isoleres fra ukjente menn, slik at hun slipper å oppleve flere nederlag, som vi har forstått det blir for henne hvis hun får anledning til å gjøre utfall. Hun er i utgangspunktet ikke en sint hund, men en elskelig hund som har opplevd ting hun har blitt nervøs av.
Takknemlig for kommentar.
Hanne og Lara