Hei Turid.
takk for tidligere flotte svar.
Nå har jeg tenkt litt rundt dette med leking.
Jeg vet at pinne og ballkasting er svært stressende. Drakamp med leker osv. har jeg heller aldri forstått vitsen med.
Derfor tenker jeg litt rundt dette med lek. Jeg har lært at å leke med hunden ved å hoppe og sprette sammen (naboene må tro jeg er rar( løpe litt etter hverandre og ha det morro i ca et minutt eller to er å jage opp hunden og skape forvirring i forhold til lederskap. Det viktigeste for meg er at hunden ikke stresses unødig eller blir redd meg, men det virker ikke som om hun blir redd i lekesituasjonene.
Hunden min er svært forsiktig i lek med mennesker. Hun trekker helt klart opp til lek med meg noen få ganger i uka. Da hopper hun rundt meg, spretter og viser alle de samme signaler som hun viser til hunder hun leker med.
Er det da helt feil og skadelig om jeg blir med på leken litt. Dersom det ikke passereller jeg ikke vil mer kan jeg bare snu meg bort og hunden holder opp. Eller jeg kan si «vi gir oss» med vanlig stemme. Det virker som om hun synes det er alldeles supert når jeg blir med og leker litt.
De eneste gangene jeg har hørt hunden bjeffe er i lek med meg eller med gode hundevenner. Da kommer det gjerne noen få halvsprukne bjeff/knurr av ren iver og glede. Jeg stopper henne ikke i dette, men har fått respons på at hunden min ikke skal få lov ttl å bjeffe på meg sånn. De sier det er skadelig for lederskapet, men jeg tror ikke noe på dette. Hun ser bare lekelysten ut og stemmen sprekker som på en liten valp.
Kan du dele litt tanker rundt dette, selv om det vel ikke er så nyttig for andre?
Vennlig hilsen
Hundemamma.
Svar fra Turid Rugaas
Jeg tror det kan være noe å tenke på for flere egentlig.
Det har ikke noe med lederskapet å gjøre – det legges altfor mange ting på lederskap, når det egentlig er helt andre ting det dreier seg om. At hunden bjeffer på deg er f.eks. mas eller oppfordring til noe, og har INGENTING med lederskap å gjøre.
Det er heller ikke all lek som skaper stress, eller alle hunder som lar seg stresse av å bli lekt med. Men mange blir, og jeg ser mange problemer som har startet med herjing og leiking, selv om det er kort, og selv om du kan stoppe det veldig greit. I mange tilfelle er litt lek antagelig OK. Men vet vi mennesker akkurat hvor grensen går ? Vet du, det tviler jeg på at noen vet.
Jeg er ikke 100 % mot all lek, men er ganske skeptisk i utgangspunktet, mest på grunn av læringseffekten. Eksempel: Du leker hopp og sprett og får hunden din med på det, og den blir ganske leiken. Så er du ute med hunen din, og noen barn rett i nærheten gjør det samme som du pleier, hunden «tenner» og hopper inn i leiken – og skremmer kanskje vettet av barna, som hyler og skriker – hunden blir sresset fordi tingene blir bråkete, og den kan begynne å hoppe på dem, klype dem for å få dem til å stoppe (spesielt gjeterhunder), løper etter og klyper den bak – osv osv.
Med andre ord; du kan lære hunden å «tenne» på lekende bevegelser, på å ta i armen, på å løpe etter, eler hva en nå driver med.
Hvis en ser det miste antydning at hunden faktisk reagerer på at andre gjør leke-lignende bevegelser, (gjenkjennelse), så bør en stoppe tvert. Vi får problemer nok i samfunnet med hensyn til andre mennesker, om en ikke skal pådra seg det også.
Jeg foretrekker å gjøre andre ting. La hunden leke med andre hunder. Leke «finne ting» eller annet. Men ikke lære seg at mennesker er resirkulerte leker. Det BEHØVER ikke bli et problem, men hvis du visste hvor ofte det faktisk har blitt det, så ville du også bli litt skeptisk. Jeg ser det hver uke.
Noen få hunder kan også bli redde av voldsomme bevegelser – ikke mange, men noen. Dem kan det faktisk være en ide å desensitivisere for det, og lære dem litt etter litt at store og kjappe bevegelser ikke er farlig. Det hender at jeg gjør som trening.
Det er vel som det meste: at en bruker hodet litt og ser konsekvensene av det en gjør.
Men lederskap har ikke noe i dette bildet å gjøre, så det kan du glemme.
Turid Rugaas
