Har rottweilertispe på 1 år som har noe problemadferd. Vil svært gjerne høre din kommentar til hva denne adferden skyldes, er det nødvendigvis usikkerhet?

1) Hun gjør utfall mot enkelte andre hunder når hun er i bånd.
2) Løs i lek kan hun plutselig begynne å bølle med hunder hun ikke kjenner godt hvis hun får sjansen, ved å legge labb/hode på nakken til de legger seg ned, står over med reist bust og knurrer.
3) Hun vokter veldig hus, hage og bil hvis en hund går forbi. Da høres hun enkelte ganger helt rasende ut, som om det «klikker» helt for henne.

Hun har vært sosialisert veldig mye inntil bøllinga begynte i 4-5 mnd alder. Da sluttet vi med hundejorder o.l. Kan nevne at hun er dominant, dette fremkom også på veterinærtesten fra oppdretter.

Hun har fremdeles lekekamerater hun går fint sammen med. Hun er veldig sosial og glad i folk. Hun har aldri voktet mat/leker osv. Ringer det på døren blir hun bare veldig glad og er like blid enten det er kjente eller fremmede som kommer inn. Vil svært gjerne hilse på fremmede mennesker ute.

Vi aktiviserer henne både mentalt og fysisk hver dag. Hun ser på alle andre måter ut til å være en tilfreds og glad hund. Vi får hjelp til generell trening, og passeringsproblemene har avtatt noe. (Ved å få oppmerksomheten bort fra den passerende hunden).

Så til spørsmålet:
Har lest mye om det som er skrevet om slik problemadferd, men reagerer på at det alltid blir forklart med usikkerhet. Alle andre hundeeiere som treffer oss karakteriserer tispa vår som veldig tøff. Hun virker rett og slett litt bøllete og at hun liker å «si ifra», har forstått at hun er sterkere og tøffere enn de fleste og bruker det for alt det er verdt. Hun bøller og dominerer også voksne hunder hvis de viser tegn til usikkerhet.

Et eksempel: I dag fikk hun leke litt løs med en voksen hannhund av en annen, litt mindre rase. Men da han bare ville løpe, noe hun ikke liker, så det ut til at det gikk en f*** i henne og hun viste tegn til å ville bølle/dominere han. Jeg tok henne derfor straks inn.

Ellers har hun godt språk, er flink til å dempe når hun finner det nødvendig. Personlig synes jeg hun virker trygg og ganske modig. Hun vokter aldri ute, dvs står aldri med halen rett opp med reist bust og varsler slik hun gjør når hun vokter hage/hus.

Leste forøvrig ditt svar vdr. vokting av hus og bil og skal absolutt prøve dette (dvs ta kontrollen). Men skyldes det nødvendigvis usikkerhet? Og gjør alle tre nevnte adferder det?

Svar fra Runar Næss

Hei

Jeg må si meg helt enig med deg, i at det du beskriver ikke nødvendigvis tyder på at hunden din er generelt usikker. _Isolert sett_, vil det å gjøre utfall mot andre hunder være typisk for usikkerhet, men totalt sett kan jeg ikke si det når jeg ser på det andre du beskriver. Det er kanskje slik noen har sett/oppfattet det som usikkerhet – hvis f.eks. utfall er alt de har sett (eller dere har diskutert). Det samme kan sies om voktingen inne. Denne atferden KAN også være usikkerhet – og er det hos mange hunder. Det betyr ikke at det må være det i akkurat DIN hund.

Vi har mange tilfeller der normalt trygge hunder blir usikre i bånd, og det er absolutt en mulighet i ditt tilfelle. ALLE hunder, uansett trygge eller «dominante», kan bli usikre når de ikke får bruke språket sitt og ikke kan bevege seg fritt. Men det er da situasjonsbetinget, og betyr ikke at du generelt har en usikker hund. Vokting er samme sak. Det kan være rent territorial forsvar som har «tatt av» – eller blitt forsterket.

En annen ting du må huske er at; vi her befinner oss på internett 😉
INGEN – uansett hvor dyktig de er på hund kan bedømme hunden din over internett. Det VET alle som kan hund – det vet selvfølgelig du også. Jeg minner allikevel på det med jevne mellomrom, fordi det er lett å tro at vi har «alle svarene», når vi sitter her vi gjør. Sannheten er at vi gjør så godt vi kan, ofte med svært lite informasjon å jobbe med. Da blir det gjerne for oss å «tenke seg» en hund vi kjenner/har jobbet med som passer til det som blir beskrevet, og bruke den som referanse. Forhåpentligvis hjelper vi noen å komme på rett spor eller lære noe nytt under veis, men alt som skrives på ekspertpanelet (i hvertfall fra meg) må ansees som EKSEMPLER.

SÅ; – min erfaring med rottiser de seneste årene er sjelden at de er utrygge, men svært ofte at de er «sykelig» opptatt av kontroll. Flere og Flere rottiser lider av dette, og det virker å være overrepresentert i enkelte linjer. Disse hundene har en veldig dominant holdning til både hunder og mennesker – og søker ofte å kontrollere (dominere) disse. Skal vi diskutere begreper, så er rent teknisk; dominans = kontroll. Men la meg si med en gang at; å forsøke og dominere andre er IKKE det samme som å være selvsikker!

Alle har ulike forståelse av ordet «dominant», men min enkle definisjon her er:
En som forsøker å skaffe seg kontroll oppfører seg dominant.
En som HAR kontroll er selvsikker (og oppfører seg deretter = tydelig, men passiv). Disse hundene er sjeldne som hønsetenner, bare så det er klart.
Som dere ser kan man da ha en hund som er «dominant», men IKKE selvsikker – kanskje til og med usikker. Det ene utelukker IKKE det andre – og da gjelder det å ha tungen i rett munn 😉

Så lenge dette kontrollbehovet bare gjeller andre hunder er det ikke all verdens problem. Da kan det trenes på «vanlig måte». Det er når det retter seg mot mennesker at det blir vanskelig – og farlig. Ikke noe av det du forteller tyder på at du har det problemet, tvert imot. Det vi står igjen med da er en typisk 1 år gml. rottis med for rasen relativt normalt kontrollbehov og et høyt territorial forsvar. Mer om selve hunden er vanskelig å si for meg, men både «kontroll-biten» og den overdrevne voktingen inne er viktig for deg å jobbe med – enten den er motivert av usikkerhet eller genetikk. akkurat det vil vi uansett aldri få sikkert svar på.
Metoder er mye det samme som du nevner fra tidligere svar; at DU må ta over kontrollen. Både ute og inne. La den unge frøkenen forstå at det er DU som bestemmer hvilke hunder som skal «denges» og ikke – at det faktisk ikke er hennes jobb. Hun må derimot få helt andre og fredlige oppgaver å løse. Dette må ALDRI gjøres på en måte som skaper konflikter mellom dere! Det er raskeste veien til dyrlegen med hunden, hvis den får lære seg til å gå i konflikt med mennesker. De blir nemlig fort veldig flinke til det! Avledning, gode rutiner (unngå problemer før de oppstår), 100% klare kommandoer som forsterkes til de sitter, plenty med hjerne aktivitet (hunden -ikke du) – noe lydighetstrening også har stor del av.

Dette ble kanskje noe usammenhengende, men vi er inne på veldig mange store tema samtidig her. Sorry 😉

Lykke til :o)

Mvh,
Runar