Jeg har nå valget om enten å kjøpe en hund eller bli forvert s.a. oppdretteren kan få sette to kull på den. Er det bra for en tispe å ha opplevd det å få valpe-kull?? Hvilke positive/negative ting skjer rent fysiologisk.??
Og har det noen positive/negative virkninger psykisk?? Jeg hadde en katt før som stadig fikk juling av andre katter, men etter at den fikk kattunger var det aldri noen problemer. Det så rett og slett ut som at katten ble mer selvsikker/tøffere, og det varte så lenge katten levde. Kan det skje noe lignende med en hund? Kan jeg risikere at hunden blir mer aggresiv ovenfor andre tisper?
Er det noen problemer med å sterilisere en hund som har fått de valpekullene den skal ha? (Den vil jo da ha blitt noen år)

Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad

Hei
Erfaringsmessig er det stor forskjell på hvordan folk opplever tispene før og etter valpefødsler. Noen synes hundene er mer harmonisk og moden, mens andre synes sine er mer hurpete og grinete og mister litt av valpen i seg. Dette er det vanskelig å spå på forhand. Moren til valpen, og evn andre tisper i familien kan muligens gi deg det beste bilde på dette. Jeg tror fysisk sett er det sjeldent nødvendig for en tispe å ha et valpekull, men heller ikke problematisk så lenge valping og opplevelser rundt dette går greit. En vil ofte få en midlertidig endring i pels og hud som vil stabilisere seg etter hvert, og permanent forstørrete jur, især etter flere valpekull. Jeg tror det er viktig å ikke overføre menneskelige tanker til hunder, jeg tror en tispe i brunst føler kall til å pare seg, dette er hormonelt styrt, mens en sterilisert tispe eller en tispe som er mellom sine sykluser overhodet ikke føler noen trang til verken dette eller til å ha valper. Sånn sett er det ofte vi mennesker som mener de bør ”oppleve” dette. En hver valping er som en barnefødsel, en påkjenning for moren og en viss risiko. Men selvfølgelig også en stor opplevelse, og mye arbeid!!
De fleste steriliserte tisper blir adferdsmessig som en tispe er mellom sykluser. De røyter mindre enn intakte tisper, og får ofte en kraftigere pelsvekst. På en del pelsraser kan dette oppleves som i noe kraftigste laget!! De har lettere for å legge på seg, og en må være nøye med fôringen. Det er spekulert på om de lettere kan få beinskjørhet enn intakte tisper, og også ha noe lettere for å få inkontinensproblemer. De vil derimot ikke utvikle livmorsbetennelse, som er et stort problem på eldre tisper. Det er og redusert sjanse for jursvulster hvis tispen steriliseres tidlig.
MVH
Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik