Hei!
Jeg har en hannhund på to år, som jeg har hatt hele hans liv (fra eget kull). I det daglige er han en utrolig rolig, kosete og enkel hund. Det er bare at innimellom virker det som han skrur på en bryter og «klikker» helt.
Jeg vet ikke helt når det begynte, men hans første krangel hadde han med en hannhund da han var ca 6 mnd. Da var det han som ble angrepet av den andre hannen pga sjalusi pga mat. Jeg husker ikke helt om han gikk bra med andre hanner etter dette. I allefall er det noen få hannhunder som er mye eldre enn ham som han har kjent hele livet som han stort sett aksepterer.
MEN, alle andre hannhunder vi møter nå, enten han er løs, i bånd eller ser dem gjennom bilruta- er han ekstremt aggressiv mot. I de tilfeller han får tak i hunden biter han seg fast så han nesten blir umulig å dra unna. Jeg har selv blitt bitt temmelig hardt i situasjoner hvor jeg har måttet dra han vekk. Hvis han er i bilen bjeffer og knurrer han og kaster seg på ruta, det har også hendt at han har bitt tak i de andre tispene i bilen i affekt (men gir seg når han «oppdager» hvem det er). Jeg har prøvd mange ting i situasjoner hvor han har angrepet en annen hanne. Jeg har prøvd å skille han også gå fra stedet uten å gi han noen respons. Jeg har prøvd å legge han på rygg hvorpå han har bitt (gir seg med en gang han skjønner at det er meg og ikke den andre hunden) og knurret i begynnelsen og gått over til lav murring og logring etterhvert. Men helt overgir han seg ikke. Jeg har også prøvd å holde han i nakkeskinnet, over bakken med samme resultat.
Nå har jeg hvertfall skjønt at han må holdes langt unna andre hanner, så han ikke skader dem. Men så har det oppstått nye problemer. Helt plutselig kan han klikke fullstendeig på tispene i familien pga småting som feks en ball eller en leke. Som i alle situasjoner hvor han blir aggressiv gir han ingen advarsel først, bare kaster seg over den aktuelle hunden. Etter slike anfall hvor vi tydelig blir sure på ham er det akkurat som han smisker med oss etterpå, logrer masse og slikker på oss. Men generelt kan tisper oppføre seg som de vil overfor ham, han lar seg gladlig banke opp av dem, og tar ikke igjen.
Den siste situasjonen som mest av alt bekymrer meg er at vi har valper nå og at han tidvis klikker overfor dem. De er i valpegård så han får ikke tak i dem, men han står og knurrer, glefser og viser tenner til dem. Valpene trekker seg bare unna, og det virker som de etterhvert har skjønt at han ikke får gjort dem noe, men det er jo sikkert ikke positiv pregning for de uansett. Han blir først og fremst sint når valpene krangler eller piper fælt. Vi holder han nå også unna valpene så godt det lar seg gjøre.
Selv om dette høres ille ut, så fungerer han tross alt for det meste greit til daglig. Men det jeg lurer på er om dette er normal oppførsel, eller om han ikke er «helt god»? Jeg mener at han er godt sosialisert og generelt har hatt en fin oppvekst. Kullsøstrene hans er kjempegreie hunder, hannene fra kullet har jeg dessverre ikke noe kontakt med. Jeg har fått allverdens «dommer» om han, alt fra at han er usikker, dominant, har «unghundnykker», skal beskytte oss til at han rett og slett har en hjerneskade!
Kan også nevne at faren var omplasseringshund, og mistenker at dette skyldtes aggressive tendenser mot hanner, han trivdes imidlertid godt da han kom til en snill eier med bare tisper.
Jeg lurer veldig på om dette er genetisk da det er mange som ønsker å bruke han i avl. Foreløbig har jeg holdt han tilbake for å se om han vokser det av seg. Jeg vurderer å ha et kull på han på egen tispe og følge opp valpene grundig for å se om dette er genetisk eller tillært (vil i såfall informere valpekjøpere). Han har et usedvanlig godt eksteriør, er kjempefin mot barn og mennesker, det er som sagt bare mot andre hunder han oppfører seg som han gjør.
Hva kan være årsaken til oppførselen hans, hva kan jeg evt gjøre med det og er det forsvarlig å prøve et kull på ham? Takknemlig for svar!