Hei Turid!

Egentlig er overskriften ikke helt riktig, men det føles slik akkurat i dag. Jeg har en ung schäfer på ett år som har utagert mot hunder siden han var 5 mnd. Det har blitt mye bedre enn det var, men vi kommer aldri nærmere enn på andre siden av fortauet. Jeg har gjort «alt riktig», men det er såpass vanskelig å styre omgivelsene her i HundeOslo, at uheldige situasjoner er nødt til å oppstå. Av en eller annene grunn så skje dette nesten alltid i nærområdet, og særlig når jeg går de korte turene på kvelden og om morgene. Det er en park her i nærheten, og det er mange som går forbi her med hundene sine på vei dit. Det fører til at det er ganske sotr sannsynlighet for å treffe noen rett utenfor døren. Etter hva jeg har observert så er han værre her i området enn han er andre steder som er mindre kjent og med færre engative opplevelser. Det er selfølgelig i bånd han er slik, fir løs er han helt fantastisk. Det går rett og slett på at han tror det er umulig å unngå å hilse på alle disse hundene i slik situasjoner. I gåt hadde vi både en god og en dårlig situasjon. På en lengre tur traff vi på en falt med samme problem, knurret og dro i båndet, men Ludvik var veldig flink og fulgte med meg opp i en oppkjørsel så vi fikk litt bedre plass, selv om stirrende og stive hunder er det skumleste av alt. Dette var på et sted der vi ikke går så ofte, og dermed har han ikke dårlige erfringer heller. I går kveld derimot, gikk vi ut døra, på vei over gata fikk han øye på en hund på fortauet (det stod biler parkers, så jeg så ikke godt nok til å avverge situasjonen), og utagerte. Han gikk så for å tisse, så kom en annen hund rett mot oss fra over veien (det er også en ting som er ille for ham når de kommer rett mot ham), han utagerer igjen. Jeg stod med ryggen til og rakk ikke å reagere. Av og til er det vanskelig å få han med meg også, for han legger seg ned og blokkerer. Men han stod og friket ut på denne hunden kom en tredje hund, som han bjeffet på (jeg tror det aldri har skjedd at noen eiere har oppfattet situasjonen og gått i bue eller vist andre dempende «tiltak»). Da ble det for mye for ham og har resignerte, og fulgte etter meg inn på en plen som ga ham litt rom fra hundene. Da fulgte vi altså etter hund nr. 2 og gikk foran hund nr.3. Han dempet hele veien og fikk ros. Da var det ikke noe mer bråk, selv om den siste hunden passerte på ca. 4 m. Problemet er jo at han er litt høyt oppe idet han skal ut, og jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle dette på noen annen måte. Jeg har problemer med å finne figuranter som har fine hunder, og som er villige til å komme hit til meg. Jeg tror ikke at figurant trening et annet sted vil endre hans assosiasjoner med situasjonene her hjemme. Jeg bør kanskje nevne at jeg har fulgt oppskriften din i treningen av ham, med desensitivisering. Kun belønning for god adferd, og jeg sier ingenting hvis han utagerer. Bruker sele for å gjøre det så komfortablet for ham som mulig dersom jeg er nødt til å dra ham vekk fra en situasjon før han sprekker. Kan også si at han ikke sloss hvis han kommer bort, men hilser svært «valpete». Er det noe jeg ikke har tenkt på? Eller bør jeg bare fortsett som best jeg kan? Jeg føler veldig på at han begynner å feste mønsteret så grundig at det blir problemer med å få han noen gang til å kunne gå forbi en annen hund på samme side av fortauet. Kan det være en ide å begynne å trene (dvs. leke) på fortauet? Han elsker kongen sin over alt på jord, og bli veldig oppmerksom hvis jeg kjører litt enkel lydighet og leker med ham, men om hunden kommer brått på, så vil det jo være sjanseløst alikevel. Kan det være en ide å gi ham et par uker fri fra nærområdet? Men det vil fortsatt ikke forandre assosiasjonen, men kan får ham til å slappe av litt bedre ut døra. Jeg gjorda dette da han begynnte, for han var så stresset på tur over at han måtte passe seg for alle de farlige hundene som helt sikkert kom til å komme. Da gikk jeg rett og slett utenom de travleste timene, og hadde en utmerket «hunderadar», men dette er fryktelig slitsomt i lengden. Passer jo på nå også, og krysser gater, snur og går utenom hvis det er mulig. Hvordan kan jeg løse dette uten figuranter? Det er jo ingen som skjønner hva som foregår med hunden min. De ser bare en gal og farlig schäfer, som helt sikkert ikke har fått middag på evigheter!

Dette er et hjertesukk fra min sin side, så jeg håper du forstår. Om du kan komme på noe som helst som jeg kanskje ikke har tenkt på, så hadde jeg vært evig takknemlig!

Vennlig hilsen
Yngvil

Svar fra Turid Rugaas

Hei Yngvil,

å gå i bue osv er bare starten på en trenings-prosess, så det er mere som må til. Til spørsmålene dine vil jeg si at å leke/bruke kong osv ikke vil lære ham noe i det hele tatt, og bare øke stresset. Om spørsmålet om å la ham få fri fra nærområdet en periode – JA, det MÅ du faktisk. Vi kan ikke trene der problemet er størst. Desendsitivisering betyr at du starter et sted hvor hunden er roligst mulig, og så jobber en seg nærmere problemet etterhvert som hunden kan håndtere det.

Med andre ord: Du starter med å ta ham til steder han er forholdsvis rolig, og hvor du har GOD oversikt og PLASS til å gå til siden i bue når noe dukker opp i horisonten (Ekebegrgsletta ? og a. steder)

For å få ham rolig ut av døra, kan du prøve med å få ham til å sitte rolig med godbit foran nesa i 5 sekunder, før dere går ut av døra, og så gjenta prosedyren utenfor.

Ellers vil jeg ikke kalle dette utagering – hunden din høres rett og slett super-ivrig ut. Siden han er fin når han kommer bort løs, så er det bare hysterisk interesse, som han ikke har fått kanalisert riktig. Reagerer han negativt i band, så må det ha noe med bandet å gjøre. Altså kommer det an på deg, hvordan du bruker bandet. Ingen rykking, draing. Om HAN gjør det er en annen sak, men DU må ikke gjøre det. Han må ha noen negative opplevelser med bandet.

Altså trenger han sosiale kontakter for å kunne utvikle sine sosiale ferdigheter. Og de skal ikke komme til deg, du skal starte på andre steder. – Det er flere av mine elever som jobber med slike ting i Oslo-området, så hvis du kontakter meg privat kan jeg gi deg noen adresser og avtale tid, eller du kan komme hit på skole-helgene og få hjelp til å utrede dette her.

Jeg har hatt akkurat samme problemet med egen schæfer, og samme hvor ille det ser ut, når det starter så tidlig så er det alltid bare hysterisk interesse, og kan gå over til en lært atferd hvis vi håndterer det feil (kjeft, straff, rykking i bandet, ingen sosial kontakt osv). All den tid han er fin løs, så er dette snakk om å få det inn i riktige baner – og det kan vi greie.

Du må komme deg videre i treningen, og det beste du kan gjøre er å finne noen å gå tur sammen med, slik at dere går i samme retningen over tid (1 time eller noe sånt), det hjelper utrolig bra på sosiale ferdigheter.

Er hunden stresset av andre årsaker, så må du ta fatt i det, og gjøre noe med det.

Min private e-mail-adresse er turidrug@frisurf.no.

Turid Rugaas