Hei,Vidar.
Lurer på om du har noen tips ang trening av ettersøks hund på skada vilt,som også brukes aktivt på rådyr jakt.Probleme er når vi kommer for nære innpå dyret, begynner hunden å lose noe som jo støkker dyret.Har du noen tips om hvordan jeg kan trene for å få dette bort?
Merete
Dersom dette er en losende (halsgivende jagende hund) kan det være vanskelig å få den til å tie med sporselen, særlig når dere velger å bruke den til begge disse to oppgavene. Men ved hjelp av positiv forsterkning er det i blant fullt mulig å lære hunden å tie i selen. Jeg tenker da på for eksempel klikketrening, og at hunden belønnes når den tier. Hvor gode sjanser dere har henger vel mye sammen med losingens intensitet (mer enn selve jaktlysta, som jo kan være svært intens også på stillegående bandhunder). At losingen støkker dyret er nå forresten ikke alltid tilfelle. Ofte gir losen viltet trygghet og avleder fra lydene mennesker lager. Vi kjenner jo godt til hvordan mange dacksers rolige boff og bedagelige tempo får rådyret til å rusle helt rolig og bare følge med bakover.
Likevel tror jeg avledning ved losgivning er riktige framgangsmåte, kombinert med belønning for å tie. Avledningen kan enten foregå ved å stanse og gå tilbake om hunden loser, ved å distrahere med godbit eller ved å be hunden utføre en øvelse den kan (sitt eller dekk)ved tegn på den første pistringen. Da kan hunden roes ved stryking på brystet, før dere forsøker igjen.
Dette er noen forslag. Sant og si er jeg ikke helt sikker på «prognosene», da dette har å gjøre med den enkelte hunden og hundetypen. Mange drevere er såpass intense for eksempel, at jeg i mange tilfeller ikke tror på muligheten for å få dem til å ikke halse i nærkontakt med skadd vilt.
Ellers er ettersøksarbeidet noe mange jegerforeninger og jakthundmiljøer begynner å få bra viten om, slik at det kan lønne seg å prate med dem. Selv er jeg nok ikke spesialist, og har aldri forsøkt å få harehunder (som jeg har erfaring med) til å tie på varm fot.
Jan Vidar Dahle